J O U R N A L I S T E R
(DETTE ER JOURNALISTER SOM NYLIG ER BLITT MEDLEMMER AV JUDASFOLKET)
Hagen, Alf van der
Ansvarlig redaktør og adm. Direktør i Morgenbladet
Altfor få har tatt til motmæle mot anonymt, høyreekstremt hatprat i store norske nettaviser. Mange har nok vært rystet, men i praksis helt likegyldige til de giftige ordene, og latt dem bre om seg.
Det er naivt å tro at ord ikke fører til handling. Ord er det mektigste som finnes. Men i boken Europas skam hevder den svenske forfatteren Lisa Bjurwald at de høyreekstreme organisasjonene i seg selv ikke er den største faren for demokratiet, men derimot deres innflytelse på de etablerte politiske partiene i Europa.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Harbo, Daniel Pinheiro
En kvinne i 30-årene hevdet hun ble utsatt for et overgrep i Oslo natt til lørdag 3. oktober 2009 ifølge Oslo-politiet. Daniel Pinheiro Harbo opplyste ikke at de mistenkte var afrikanere, selv om Aftenposten gjorde dette.
Hegtun, Halvor
Ansatt i Aftenposten
Normalt bør det være minst like mange kvinner som menn på en valgliste fra sv. Helst bør listen også ha en passende blanding av unge og eldre, samt en noenlunde fornuftig miks av etnisk helnorske og kandidater med minoritetsbakgrunn.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Herbjørnsrud, Dag
Dag Herbjørnsrud er ansvarlig redaktør for Ny Tid. Ukemagasinet Ny Tid kårer Årets Nordmann, etter forslag fra leserne. I 2010 går prisen til Maria Amelie (25), som er ulovlig i Norge. Årets Nordmann-prisen ble innstiftet etter at Språkrådet i 2006 skrev at kun «etniske nordmenn» kunne bli regnet som nordmenn. Utmerkelsen går årlig til en enkeltperson som siste år har kjempet for globale verdier og som har utvidet definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann. Tidligere prisvinnere er: Mari Kohinoor Nordberg (2007), Margreth Olin (2008), Randi Hagen Spydevold (2009).
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Hoel, Per Anders
Han mener: Norske politiske blodigheter kommer fra høyre kant. Igjen forbauses folk og samfunnstopper av subkulturer ingen trodde fantes. Oslo-bomben er åpenbar politisk ekstremisme av verste slag, også i internasjonal målestokk. Men på vår hjemlige arena er det fellestrekk med andre drap og politisk vold fra ytre høyre. Nasjonalistisk aktivitet har rystet oss før. For igjen har oppspillet til blodigheter fått utvikle seg i det stille og når det smeller er gjerningsperson igjen «brun» eller ekstremt mørkeblå.
Kan det ikke være så enkelt at det hele koker ned til av noen ønsker å stoppe innvandringen, noe de glade sensurister i m.a. Vårt Land prøver å boikotte? Ytringsfrihet er ikke noe hyggelig.
Jamholt, Andrè H.
Ansvarlig redaktør i Sandnesposten
Johansen, Dag Otter
Utviklingsredaktør i Budstikka
”Budstikka kommer fortløpende til å slette innlegg i denne viktige diskusjonen som er av ren innvandringsfiendtlig karakter”
Jada – Budstikka faller inn i mønsteret for norske aviser: Ingen ytringsfrihet for dem som er i mot innvandring – her skal det sensureres!
Kise, Lars
Lars Kise er ansvarlig redaktør i avisen Varden.
I en leder i juli 2010 skriver han ma. følgende: Det er trist å lese historien om ekteparet Anne Grethe og Ahmet Seyan og deres nyfødte datter. De får ikke lov å bo sammen i Norge, og har derfor flyttet til England. UDI har nektet ekteparet fra Skien familieinnvandring. Årsaken er at Anne Grethe har vært student, og at hun derfor ikke kan dokumentere framtidig inntekt. Ahmet ville gjerne jobbe, men fikk ikke lov så lenge søknaden lå hos UDI. Ekteparet søkte om unntak fra underholdskravet, men UDI avslo søknaden med beskjed om at det ikke var «særlige sterke menneskelige hensyn». Det spiller ingen rolle at paret har et barn sammen.
Kristiansen, Cornelia
Kommentator i Dagbladet
I et innlegg i media i oktober 2011 skriver hun mellom anna følgende:
Engasjementet for å stoppe voldtekt er bra. Men tiltak bør baseres på fakta.
Halvparten av de identifiserte fra overfallsvoldtekter i 2008/2009 var asylsøkere, resten var det ikke.
Så langt i 2011 er 49 kvinner utsatt for overfallsvoldtekter. Vi vet ennå ikke hvor mange gjerningsmenn det er til sammen. Vi vet heller ikke hvor mange av dem som er asylsøkere. Blant 16 voldtekter i 2011 der gjerningsmannen ikke er kjent, bare beskrevet, hadde åtte av dem afrikansk/mørkhudet utseende, fem var vestlige/lyse/nordiske og fire hadde asiatisk utseende.
Det er også mange lovlydige borgere som ser utenlandske ut, og ikke fortjener å bli satt i bås med de ytterst få, som står bak disse overgrepene.
Bli forbanna! Det skulle bare mangle. Men kan vi ta asyldebatten en annen dag?
Hvorfor må disse venstreekstreme aktivistene i media hele tiden gå rundt grøten – send hjem innvandrere og asylsøkere, så forsvinner voldtektene. Det er fakta!
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Dagens nordmenn har forskjellige hudfarger og religioner og ulik etnisk bakgrunn.
Ikke bare er muslimfrykten – men også rasismen – fortsatt utbredt. Fordommene i forhold til muslimer og mennesker med annen hudfarge viser seg å være motstandsdyktige.
Å integrere innvandrere handler om å gjøre dem funksjonsdyktige i et fellesskap. Å lære dem norsk, skaffe dem arbeid og få dem til å delta i samfunnslivet. Det er bred enighet om at vi skal stille krav til innvandrere som bosetter seg i vårt land. Men da må vi også åpne for å innfri kravene. Tenker vi på vårt eget ansvar når vi stenger dem ute fra våre møteplasser privat og på ulike arenaer i samfunnet?
Arbeid er en helt nødvendig forutsetning for integrering. Voksne i arbeid blir rollemodeller for barn og unge som ser at det er muligheter selv om de ikke har norsk opphav. Her bør bedrifter vise samfunnsansvar og ansette flere med innvandrerbakgrunn.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Munksgaard, Kristen
Kristen Munksgaard er redaktør i avisen Agder.
I juli 2010 skrev han ma. følgende: Onsdag denne uken fortalte Agder historien om den kosovoalbanske familien Prelevic i Flekkefjord som har fått avslag om opphold i Norge to gager. Nå venter den på at saken skal behandles en gang til. Trolig kan de regne med et nytt avslag — i så fall betyr det tvangsutsendelse fra Flekkefjord. Den seneste tiden har et femtitall kosovoalbanere blitt sendt ut av Norge mot deres vilje. Alle forteller en historie om utrygghet både i Kosovo og Serbia. Dette argumentet går ikke hjem hos norske myndigheter, som mener at Serbia vil kunne ivareta dem på en god nok måte.
Senere skriver han:
Ellers viser undersøkelser at innvandere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.
Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?
Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Stanghelle, Harald
Harald Stanghelle er politisk redaktør i Aftenposten.
Anders Behring Breivik vil at dagens fengslingsmøte skal gå for åpne dører. Han vil ha en talerstol. Den får han ikke.
Nei – innskrenket ytringsfrihet og sensur er mer i Aftenpostens gate
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Stavrum, Gunnar
Redaktør i Nettavisen
Ingen talestol for en massemorder: Massemorderen Anders Behring Breivik skal få en åpen rettssak, men ingen talestol til å fremføre sitt voldsbudskap.Derformå selv en brutal og grusom forbryter få en åpen rettssak. Offentligheten må være tilstede. Vi må høre hva Anders Behring Breivik forklarer, men det er ingen grunn til å gi en massemorder en talestol hvor han fritt kan spre sine meninger.
Nei – ytringsfrihet skal vi ikke ha noe av.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Stavrum, Kjersti Løken
Redaktør i Aftenposten
Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning, skriver Kjersti Løken Stavrum om Oslo Maraton. En spisset påstand: Deltagerne ser like ut. Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning. Alle er ikke med.
Men i fraværet av folk flest ligger også problemet: Aktiv konkurransetrening slik den omtales og presenteres i mediene, er ikke et allemanns-fenomen.
Birken er et annet eksempel på hvor lett man kan tro at hele nasjonen er i bevegelse. Her står det om sekunder for å få deltagerplass. Men så viser det seg at pakistanere flest faktisk ikke sykler i det hele tatt. Det glemte Veivesenet helt å tenke på da de laget en beskrivelse av hvem som sykler i Oslo: Oslosyklisten er oss alle (¿) Syklistene fordeler seg over alle aldersgrupper, begge kjønn, er jevnt fordelt, og vi sykler på alle typer sykler.
Og hva så - det er vel trangt nok i Oslo, hadde det ikke vært bedre for alle parter om pakistanerne dro hjem?
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Woje, Thor
Sjefredaktør i Romerikes Blad
Ordbruk og retorikk er da også blitt et politisk debattema idet vi står i etterdønningene av grusomhetene knyttet til 22. juli. Noen evner ikke å tenke dypere enn «det er nå bare ord». De skjønner ikke eller vil ikke innse ords sprengkraft. Andre er gått i selvransakelsens hjørne og angrer i dag på hvilke ord de har brukt før terroren rammet. De gjør en form for retorisk botsøvelse i det offentlige rom. Men noen av disse, som Frps Christian Tybring-Gjedde, framstår bare med en påtvunget tilsynelatende anger som vanskelig kan oppfattes troverdig.
Det er spesielt Fremskrittsparti-politikere som blir konfrontert med tidligere ordbruk. Massedrapsmannens tilknytning til partiets ungdomsavdeling og dets ideologi for noen år siden, er åpenbart svært ubehagelig. Terroristens islamofobi deles fortsatt av både aktive partipolitikere og mange av partiets velgere.
Respekten for ord som våpen handler ikke bare om valg av enkeltord. Det handler like mye om politikeres bruk av ord for å framsette usannheter, som gjerne gjentas og gjentas for å få dem til å bli tilsynelatende sannheter. Det handler om å bruke formuleringer og begreper som bidrar til å etablere holdninger, fordommer og fremmedfrykt det ikke er saklige grunner for.
Når Carl I. Hagen i tillegg til sin ufølsomhet for terrorens ofre, igjen hevder at de fleste terrorister er muslimer, så er det løgn. Det gjelder heller ikke «på verdensbasis», som han nyanserer det med. Terrorstatistikk viser at både i Europa og i USA representerer muslimer et lite mindretall, i Sør-Amerika er de nærmest fraværende. Det er bare i muslimske land hoveddelen av terroren utføres av muslimer.
Vi må fortsatt praktisere utstrakt ytringsfrihet i dette landet. Vi skal fortsatt ha plass til skarpe og provoserende meninger, også de som vekker ubehag. Men vi hadde kommet oss et skritt videre om politikere og andre med ytterliggående meninger hadde holdt seg til fakta når de velger hvilke ord som skal være deres våpen i kampen om samfunnsutviklingen.
Det er et typisk trekk blant venstreekstreme sjefredaktører at de verbalt er for ytringsfrihet – men foretrekker sensur i praksis.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''