P R I V A T P E R S O N E R
(PRIVATPERSONER SOM NYLIG ER BLITT MEDLEM AV JUDASFOLKET)
Borgen, Erling
Filmskaper og forfatter
Teltene til palestinerne i flyktningleiren utenfor Kulturkirken Jakob i Oslo dokumenterer en skammelig og umenneskelig asylpolitikk.
De fleste av palestinerne i flyktningleiren ved Jakobskirken har bodd i Norge i mer enn to år. Mange har fått endelig avslag på sine søknader. Men de er ureturnerbare. De er uten papirer. De er navnløse og er fratatt alle rettigheter. De kan verken sendes tilbake med tvang eller ved å reise frivillig. De kan ikke søke arbeid eller få noen form for sosial hjelp. Norge er snart alene i Norden om å nekte asylsøkere retten til å skaffe seg arbeid mens de venter på behandlingen av sine asylsøknader. Teltene foran Jakobskirken dokumenterer uverdigheten i den norske asylpolitikken.
Kristin Clemet leverte i juli 2010 hardt skyts mot Robert Wright, tidligere skolebyråd i Oslo, som mente etnisk norske barn bør samles i egne klasser i områder med stor innvandrer-befolkning.
Han fryktet at norske familier i motsatt fall flytter fra områdene. Selv bodde han på Stovner i Oslo der hans egen sønn høsten 2010 ville være i en klasse der to tredeler av barna hadde flerkulturell bakgrunn.
Clemet mente at integreringsdebatten var i ferd med å gå helt av skaftet: ”«Logisk nok innebærer det at han også vil samle de andre barna, som har en annen etnisk bakgrunn, i andre klasser. Om disse barna skal sorteres videre, avhengig av om de kommer fra bestemte land eller regioner, f.eks. Afrika og Asia, eller har spesielle religioner, fremkommer ikke. Det fremkommer heller ikke om barn med polsk bakgrunn, for eksempel, skal gå sammen med de som er etnisk norske eller med andre elever. Det var sjokkerende å høre Wright. Han vil altså at politikerne skal ta beslutninger som skiller mennesker på grunn av deres etnisitet og kultur. "Etnisitet" kan bety ganske mye, og Wright spesifiserte ikke nærmere enn til å snakke om innvandrere. Men skal noe sånt gjennomføres i praksis, må det kriterier til. La oss håpe at vi slipper å høre om en eneste politiker som er villig til å gi seg inn på noe sånt.»
Dahle, Lars
Rektor / førsteamanuensis ved Mediehøgskolen Gimlekollen
Terrorhandlingen 22. juli var et dramatisk angrep på det multikulturelle samfunnet. Derfor trenger vi inkluderende, respektfulle og tydelige multikulturelle fellesskap. Kan det tenkes at kristne forsamlinger faktisk har en sentral rolle å spille her?
Kan det tenkes at lokale norske kristne forsamlinger – enten dette gjelder i kirke, frikirke og bedehus – fremover kan spille en ledende rolle i å bekrefte det multikulturelle som positiv ressurs? Dette ville i tilfelle bety at forsamlingene på dette samfunnsområdet spiller på lag med andre aktører innenfor det sivile samfunn, uten at dette går på akkord med trosoverbevisning og verdimessig særpreg.
På den ene siden utfordrer dette lokale norske kristne fellesskap til virkelig å inkludere enkeltpersoner og grupper med ulik kulturell og nasjonal bakgrunn. Kanskje må noen kristne miljøer her ta et nødvendig oppgjør med underliggende negative holdninger til våre nye landsmenn. På den andre siden utfordrer dette bildet av “konservative kristne” som intolerante, kritiske eller nølende til det multikulturelle. Kanskje må noen norske nyhetsmedier og noen miljøer utenfor kristen sammenheng her ta et oppgjør med noen av mediemytene, ikke minst i etterkant av 22/7.
Eide, Petter
I et rundskriv i februar 2010 kom det frem at DU nå kun ville sjekke hender og tenner, ikke kjønnsorganer slik de tidligere har ønsket for å fastlå alderen til såkalte mindreårige asylsøkere.
Justisdepartementet (JD) undersøkte fortsatt lovligheten av forslaget om å sjekke bryst og kjønnsorganer hos mindreårige for å fastslå deres alder. Det var Utlendingsdirektoratet (UDI) som ønsket denne utvidelsen i oktober i 2009. Men UDI hadde nå allerede droppet forslaget om sjekke kjønnsorganene hos asylbarn. I et rundskriv om nye rutiner knyttet til problemet med å fastslå alder på asylsøkende barn og ungdommer, ble det omstridte forslaget om intimsjekk utelatt, et forslag som blant annet åpnet for visuelt å sjekke jenter og fysisk sjekke gutters testikler.
Det nye rutineforslaget vekket glede hos motstanderne som mente en slik intimsjekk ville være krenkende: ”Vi har vunnet saken. Dette forslaget er nå over og ut” sa en av motstanderne av denne typen alderstesting, generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Petter Eide: ”Og det stemmer også overens med de signaler vi har fått fra Justisdepartementet”. Jfr. ”Asylbarn slipper intimtest” i Norsk Innvandringsleksikon.
Evang, Karl Eldar
Psykoanalytiker
Evang arbeider som en av 100 frivillige personer med helsefaglig bakgrunn ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo. Dette senteret er etablert og drevet av Kirkens Bymisjon og Oslo Røde Kors, som så behovet da de mistenkte at en marginalisert og usynlig gruppe mennesker, de papirløse flyktningene, gikk for lut og kaldt vann når det gjaldt helse.
Senteret har holdt åpent i ett og et halvt år, og venterommet fylles opp tirsdagskvelder og torsdager på dagtid med flere titalls flyktninger. Det har kommet rundt 800 pasienter. Senteret kan ikke annonsere og mener det har berørt toppen av et isfjell.
Fleischer, Harald
Ungdomsskolelærer i Nittedal
Jeg har fått med meg at høyreekstremistene er ”bekymret for vårt lands tradisjoner og grunnleggende verdier”. Problemet er at de har store vansker med å definere disse verdiene. Når de forsøker, kommer de opp med et sammensurium av universelle verdier og forstokkede politiske ”verdier” som kun deles av deres egen lille gruppe med en samme paranoide forestillingsverden.
At tradisjonen med skolegudstjeneste ikke lenger bør være et arrangement i skolens regi, er knyttet til at tiden med tvangskristning omsider bør være over i et demokratisk land som Norge. Dette har ikke noe med ”snikislamisering” å gjøre, det har med demokrati og humanisme å gjøre.
Andre vil ha og har ytringsfrihet til å si hva de vil om snikislamiseringsteorikernes menneskefiendtlige og ondskapsfulle budskap. Og vi avgjør selv hva vi sier og hvordan vi sier det. Disse teoretikerne får være fornøyd med at store deler av pressen til stadighet løper etter dem for å intervjue dem og tilby dem spalteplass.
Det virker som lederen for den ekstreme bevegelsen NDL tror at andre slipper unna med aktiviteter de selv vil ha monopol på, som ”vold, trusler, samfunnsopprør eller annen usmakelig oppførsel”. Det er nettopp slike aktiviteter vår tids høyreekstreme aktivistmiljøer er kjent for.
Neida, ytringsfrihet har ikke noe for seg – sensur er tingen, unntatt når man selv skal spre hets og hat.
Svømmeopplæring er ikke en del av introduksjonsprogrammet flyktninger skal gjennom når de kommer til Norge. Hvorfor det ikke er det hadde ikke Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet anledning til å svare på denne dagen. Men i svømmehallen på Snarøya var deltakerne glade for at Bærumssvømmerne har gitt dem mulighet til å bli vant til vann: ”Vi har lært å svømme, vi kunne ikke det før, og nå kan vi i hvert fall noe. Det er fantastisk”. Kurset var et samarbeid mellom flere asylmottak og Bærumssvømmerne, og kursinstruktør Susanne Gabrielsen var imponert over deltakerne. Jfr. ”Bærumsvømmerne – lærer asylsøkere å svømme” i Norsk Innvandringsleksikon.
Grung, Anne Hege
Doktorgradstipendiat
Vi lar Kristian Kahrs føre ordet:
Farlig venstreideologisk teologi
Det er stor grunn til å være skeptisk til teologien Anne Hege Grung står for, og som så mange venstreorienterte teologer i Den norske kirke med bakgrunn fra Teologisk Fakultet, har hun en totalt urealistisk forestilling om forbindelsen mellom høyreekstremisme og kristen tro.
Leserne bør også være oppmerksom på at teologien er farget av at hun er tilknyttet de liberale, mange vil si ultraliberale miljøene i Studentforbundet og Kirkens Bymisjon. Hvis vi ser på hennes doktorgradprosjekt, Kvinner, erfaringer og hellige tekster. En feministisk kristen-muslimsk hermeneutisk analyse, er dette en stereotypi på det feministiske akademiske miljøet blant teologer. Dette er delen av Den norske kirke som er mer opptatt av å ha en, raus, åpen og tolerant dialog med islam og andre kvinneundertrykkende ideologier enn å forkynne det radikale evangeliet om Jesu frelse for menneskers synd.
Språket i dette innlegget er meget ladet når hun starter sitt innlegg med å si at Anders Behring Breivik er medlem av Den norske kirke. Deretter prøver hun å advare mot høyreekstrem tankegang i teologien. Les bare hva slags samlebegreper hun definerer innen det hun kaller høyreekstrem, kristen ideologi: Antisemittisme, hat mot muslimer eller annen rasistisk ideologi, hat mot feminisme og kamp mot likestilling.
Grung glemmer her at antisemittisme mye mer utbredt i muslimske miljø enn i kristne miljø, og hun er meget lemfeldig med ordet hat. Her er det verdt å minne Grung om at islamkritikk ikke er det samme som hat mot muslimer. Jeg forventer mer av en seriøs akademiker enn å strø hat-karakteristikker rundt seg.
Dr. Pascal B. Ndengejeho, rwandisk statsborger og tidligere statsråd - som av politiske og humanitære grunner hadde søkt beskyttelse i Norge, ble en mandag morgen i juli 2010 hentet av politiet på et asylmottak i Tromsø.
”Avhentingen skjedde uten forvarsel og på en kritikkverdig måte” skrev daglig leder i ESPOIR menneskerettsgruppe, Fred Holt i en pressemelding. ”Mandag ettermiddag fortalte dr. Ndengejeho på telefonen fra Helsingfors at politiet ankom mottaket ca kl 08:40. Han fikk 20 minutter for å gjøre seg klar til å følge politiet. Ikke alt ble pakket og han fikk ikke alt med seg. Da vi spurte om han hadde fått sin personlige datamaskin med seg, sa han at han håpet det, men han var ikke sikker fordi det var andre som hadde pakket sakene”. Et par timer etter avhentingen besøkte Holt mottaket, og der fant han rommet til den avhentede i en stand som bar preg av at utflytting hadde funnet sted i all hast. Klær og private notater var blant tingene som lå igjen. Jfr. ”Tvangsutsendelse - fra Tromsø” i Norsk Innvandringsleksikon.
Partapuoli, Kari Helene
Leder i Antirasistisk Senter
Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?
Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.
Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.
Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.
Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.
Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.
Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.
Sletaune, Pål
Regissør
Kan ikke fordra statens manglende vilje til å gi amnesti til papirløse flyktninger.
Steen, Rune Berglund
Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter
Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?
Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.
Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.
Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.
Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.
Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.
Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Pedagog og samfunnsviter
«Etter og (sic!) ha lest en del av budskapene til Breivik må jeg si meg enig i mye av det han sier» skriver Lars-Petter (20), på bloggen sin. Han synes at den terrorsiktede har et poeng. Utover sin irrasjonelle frykt for muslimer, tror jeg ikke han er nevneverdig I
Jeg betviler at noen av disse har tilbrakt timer, dager og uker med å følge det høyreekstreme miljøet som skriver lange blogginnlegg om trusselen fra islam.
Advarslene mot å bruke hatretorikk er på sin plass. Ord er virksomme, og hatske ord har hatefulle virkninger. Vi skal møte islam- og muslimhets med saklige imøtegåelser og irettesettelser.
Øk din egen og barnets bevissthet. Ikke vær tilbakeholden med å veilede barna. Slå ned på alt som kan minne om usunne ideer om muslimer og innvandrere. Gi elevene faktabasert kunnskap om islam og muslimer, om innvandring og integrering. Luft ut fordommene.
Samfunnsviter? Har vi ikke snart fått nok av slike uintelligente samfunnssynsere?
Synnestvedt, Marita
Samfunnsengasjert skribent
Ja til muslimske skoler
Den generelle holdningen til private muslimske skoler (og barnehager) i det norske samfunnet er i beste fall tvilende, i praksis negativ. Man synes ikke det fremmer integreringen. Og i det samme glemmer man både at det eksisterer flere særskilte kristne skoler og barnehager samt at det er full trosfrihet i Norge. Kanskje enda viktigere - islam er nå blitt Norges nest største religion. I religionsfrihetens navn bør man derfor (for skams skyld) ikke kunne forby skoler med muslimsk formålsparagraf mens man tillater samme undervisning, bare formålsparagrafen er kristen. Demokratiet må være for alle.
Tvedten, Inge
Seniorforsker
Chr. Michelsens Institutt, Bergen
Ja til økt innvandring. Norge bør ta imot flere ikke-vestlige innvandrere, og det er all grunn til å være integreringsoptimist. Det er mange grunner til at økt innvandring og kontakt med mennesker fra andre land og kulturer vil bli avgjørende. Det blir viktig for Norges posisjon i verden. Vi har mye å lære av folk utenfra. Økt kontakt med folk fra andre land og kulturer vil gjøre våre liv rikere. Økt mangfold vil gi økt livskvalitet.
.