B Y R Å K R A T E R
(OFFENTLIG ANSATTE SOM NYLIG ER BLITT MEDLEM AV JUDASFOLKET)
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Agøy, Berit Hagen
Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd
Ber kristne gå i moské
Generalsekretær Berit Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge. Berit Hagen Agøy mener norske kristne må vise solidaritet med muslimer. – Velkommen, sier imam.
Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd la tirsdag ut et notat på Den norske kirkes hjemmesider hvor hun oppsummerer noen konkrete lærdommer og utfordringer etter terroren. ”Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer og religiøse minoriteter i Norge, og vi vet at mange norske muslimer er blitt reddere etter 22. juli, selv om de også har erfart å bli inkludert i det store, nasjonale fellesskapet. Vi har hatt flere møter med lederne i Islamsk Råd, som har fortalt om hatefulle ytringer og fysiske angrep på gata på muslimer i timene etter terroren. De har også vært redde i tiden etterpå. De er redde for at det kan finnes flere som har de samme holdningene som gjerningsmanne i Norge, og de har vært redde for at moskeene er mål”.
Til redde muslimer uttrykker generalsekretæren solidaritet og felleskap. Til «kristne og andre som frykter muslimer eller islam vil vi si: Bli kjent med en muslim. Da vil du oppdage et medmenneske med et mangfold av egenskaper – akkurat slik som alle andre nordmenn»,
Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Brattebakke, Maria
Det ble kvinnene og mødrene med innvandrerbakgrunn som hadde de fleste synspunktene da en aldeles fullstappet BU-sal på Stovner var åsted for en dialogkonferanse om familie i juli 2010. Det var Bydel Stovner og prosjektleder for «Innsikt» Shwan Hama som sto som arrangør for konferansen.
”Jeg har vært med på å arrangere flere slike dialogkonferanser,” sa Shwan Hama som var veldig glad for all støtte og hjelp han hadde fått i bydelen, ikke minst fra bydelsdirektør Maria Brattebakke. Det kunne ikke være tvil om at konferansen bidro med mange tips og innspill om hvilke grep politikerne kunne gjøre for å hjelpe til i migrasjons-, inkluderings- og integreringsprosessene rundt om i bydelene i Groruddalen. Jfr. ”Dialog - dialogkonferanse om familie.” i Norsk Innvandringsleksikon.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Byfuglien, Helga Haugland
Biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg bispedømme gikk i oktober 2009 sterkt ut mot regjeringens asylpolitikk: "Jeg håper ikke dette bidrar til at vi fremstår som et kynisk og kaldt samfunn som lukker mer enn vi åpner for dem som trenger beskyttelse"
Blant tiltakene som regjeringen hadde varslet, og østfoldbiskopen reagerte på, var at regjeringen ville:
· i større grad benytte adgangen til å frihetsberøve utlendinger som er i en utsendelsesprosess der det foreligger unndragelsesfare eller uavklart identitet, og vil åpne for at det også kan benyttes frihetsberøvelse overfor personer som begår kriminelle handlinger og personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser
· vurdere returfremmende tiltak for barnefamilier
· heve terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag
· innføre et generelt krav om fire års arbeid og/eller utdanning som vilkår for familieetablering
· opprette institusjoner for barn i hjemlandet. Dette gjør at mindreårige asylsøkere kan returneres til hjemlandet.
Børresen, Ida
I et rundskriv i februar 2010 kom det frem at UDI nå kun ville sjekke hender og tenner, ikke kjønnsorganer slik de tidligere har ønsket for å fastlå alderen til såkalte mindreårige asylsøkere.
Justisdepartementet (JD) undersøkte fortsatt lovligheten av forslaget om å sjekke bryst og kjønnsorganer hos mindreårige for å fastslå deres alder. Det var Utlendingsdirektoratet (UDI) som ønsket denne utvidelsen i oktober i 2009. Men UDI hadde nå allerede droppet forslaget om sjekke kjønnsorganene hos asylbarn. I et rundskriv om nye rutiner knyttet til problemet med å fastslå alder på asylsøkende barn og ungdommer, ble det omstridte forslaget om intimsjekk utelatt, et forslag som blant annet åpnet for visuelt å sjekke jenter og fysisk sjekke gutters testikler. Jfr. ”Asylbarn slipper intimtest” i Norsk Innvandringsleksikon.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Eriksen, Thomas Hylland
Universitetet i Oslo.Har skrevet en rekke bøker, både rene fagbøker, lærebøker og debattbøker, om flerkulturalitet.
”Jeg er nemlig overbevist om at det er fullt mulig å basere et bærekraftig samfunn på noe annet enn kulturell homogenitet og etnisk renhet. Endelig går jeg inn for en nasjonsforståelse der det er mulig å bli norsk – der svarte, brune og rosa, heteroer og homoer, kristne, hinduer, muslimer og ateister kan skape et fellesskap som er sterkt nok når det gjelder, men som også er fleksibelt nok til å gi individer frihet til selv å velge sine liv”.
Flæte, Oddvar
Fylkesmann i Sogn og Fjordane mente i oktober 2009 at folk i større grad måtte sjå verdien av å ta i mot større grupper av flyktninger. På sin eigen blogg skrev han at fylket treng nye innbyggere og etterlyste mer raushet mot flyktninger: ”Innbyggjarane i Sogn og Fjordane er veldig rause, men vi har også godt av å få eit breiare kulturelt samfunn. Vi har nytte av å få eit større kulturelt mangfald enn det vi har i dag”.
Flere stader i fylket hadde det vært lokal motstand mot asylmottak, og mange kommuner sa at de ikke hadde nok ressurser til å etablere dem. Flæte var svært gald for at Kommunenes interesseorganisasjon (KS) skulle ta opp problematikken: ” Eg trur at dette er ein modningssprosess, og det er slik at i andre delar av landet, så er innbyggjarane av andre kulturar og anna hudfarge meir vanleg enn i vårt fylke” sa han
Haanes, Vidar Leif
Rektor ved Menighetsfakultetet (MF)
Ved Menighetsfakultetet (MF) ser ledelsen ingen prinsipiell grunn til at MF ikke skal kunne ansette muslimer. Rektor Vidar Haanes vil holde muligheten åpen ved fag som ikke er knyttet til den kirkelige profesjonsutdannelsen. ”Vi driver i dag forskning og tilbyr flere masterprogrammer og emner i skjæringsfeltet religion og samfunn”.
Lagensteiner, Paul
Rissa kommune fikk høsten 2009 en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktninger i 2010. Man regnet med at 10.000 flyktninger hadde bosettingsbehov i Norge i 2010. Det var i juni 2010 utarbeidet en plan over bosetting av flytninger i Rissa av Marit Vaarheim og Paul Lagensteiner fra NAV, og Grethe Søraas fra Integreringsprosjektet. Per da var en mindreårig flykting bosatt i Rissa. Jfr. Rissa - vil bosette flyktninger.
Langbach, Tor
Administrativ sjef for norske domstoler
Direktør ved Domstoladministrasjonen Tor Langbach åpner for å la shariadomstoler få en formell plass i norsk rettsvesen og vil gi muslimske konflitråd makt og offisiell status i Norge:
”Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt. Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om”.
Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler: ”Det ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er”
Har Langbach den vurderingsevne og de mentale evner som er nødvendig for å lede Domstoladministrasjonen?
Lunde, Nils Terje
Feltprest Nils Terje Lunde, som ledet arbeidet med utredningen i april 2009, mente Forsvaret ikke lenger kunne ha et system der 60 feltprester var underlagt Den norske kirke: ”Vi går inn for at feltprestkorpset skilles fra Den norske kirke og blir utvidet til å omfatte geistlige fra alle tros- og livssynssamfunn. En stadig større del av befolkningen tilhører andre tros- og livssynssamfunn, dette må gjenspeiles i Forsvaret”. Det ble derfor foreslått å opprette en egen religionsnøytral avdeling, der både kristne prester og muslimske imamer skulle kunne gjøre tjeneste. Det ville omfatte personell fra alle registrerte trossamfunn – også felthumanister. Men siden det ble vanskelig å gi et permanent tilbud til alle trosretninger i hver eneste leir ble det foreslått å vurdere deltidsstillinger som delte landet mellom seg.
Nordstrøm, Tina
Mange innvandrerkvinner i Norge visste ikke at det fantes en lov og et håndhevingsapparat som skulle beskytte dem mot diskriminering. Rettighetsinformasjon var en viktig, men forsømt, integreringsoppgave, ifølge en fersk forskningsrapport i juli 2010.
Det oppsøkende rettighetsprosjektet Diskriminering på tvers, var et samarbeid mellom Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD) ved Universitetet i Oslo.
Prosjektet hadde oppsøkt norskopplæringsgrupper, kvinnekafeer og andre steder innvandrerkvinner møtes med en dobbel hensikt: Å informere kvinnene om hvilke rettigheter de hadde, og å kartlegge deres behov når det kommer til diskrimineringsvern. Konklusjonen, som kan leses i en rapport skrevet av jurist Tina Nordstrøm, var at det trengtes et omfattende informasjonsarbeid. Jfr. ”Diskrimineringsvern - lite kjent.” i Norsk Innvandringsleksikon.
Søraas, Grethe
Rissa kommune fikk høsten 2009 en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktninger i 2010. Man regnet med at 10.000 flyktninger hadde bosettingsbehov i Norge i 2010. Det var i juni 2010 utarbeidet en plan over bosetting av flytninger i Rissa av Marit Vaarheim og Paul Lagensteiner fra NAV, og Grethe Søraas fra Integreringsprosjektet. Per da var en mindreårig flykting bosatt i Rissa. Jfr. Rissa - vil bosette flyktninger.
Søvik, Margrethe
Dr. art., seniorrådgiver, senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU)
Mange av holdningene som finnes innenfor de islamofobiske miljøene kan på ingen måte kalles religionskritikk. Her er det snakk om rabiate konspirasjonsteorier, om hemmelige planer om verdensherredømme og islamisering av Europa ved hjelp av kollaborasjon med korrupte europeiske politikere og intellektuelle, og gjennom muslimsk innvandring og reproduksjon.
Men på samme måte som andre religioner, leves islam ut i spennet mellom dypt personlig engasjement og blott markering av religiøse høytider. For mange med bakgrunn i muslimske land er ikke religion relevant overhodet. Religiøse fortolkninger og praksiser er heller ikke løsrevet fra politisk og historisk kontekst. Islam blant tredjegenerasjons innvandrere i Europa er ikke det samme som det besteforeldrene brakte med seg. Muslimske organisasjoner
Det er problematisk om forskning som forsøker å gi et nyansert bilde av islam avskrives som politisk korrekthet, og det er enda mer problematisk om muslimer og muslimske organisasjoner som forsøker å formidle sine synspunkter blir møtt med en mur av mistillit.
Er slike fordomsfulle og forutinntatte mennesker brukbare i undervisning?
Vaarheim, Marit
Rissa kommune fikk høsten 2009 en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktninger i 2010. Man regnet med at 10.000 flyktninger hadde bosettingsbehov i Norge i 2010. Det var i juni 2010 utarbeidet en plan over bosetting av flytninger i Rissa av Marit Vaarheim og Paul Lagensteiner fra NAV, og Grethe Søraas fra Integreringsprosjektet. Per da var en mindreårig flykting bosatt i Rissa. Jfr. Rissa - vil bosette flyktninger.
Wyller, Trygve
Dekan ved det Teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Dekan Trygve Wyller ved det Teologiske fakultet er positiv til å ansatte muslimer ved institusjonen.
Kirkeloven forbyr ikke-kristne ansatte hos Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dekan Trygve Wyller vil likevel gjerne ansette muslimer. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje”. Wyller mener det hadde vært en fordel og en styrke å ansette muslimer på TF
Gjennom de siste to århundrene har fakultetet forvaltet kristen teologi på akademiske premisser, men nå som islam er blitt en betydelig religion i Vesten, mener dekan Trygve Wyller at islam må inn i en tilsvarende akademisk fortolkningstradisjon. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje. Det finnes miljøer i islam som ikke ønsker det, som vi i alle år har sett på kristendomssiden, men jeg tror det er til styrke for islam i Vesten, til styrke for det norske samfunn, til styre for Den norske kirke og norsk kristendom, at samtalen mellom islam og kristendom også skjer på akademiske premisser, og ikke bare ut fra trospostulater”.
Øian, Hogne
Norsk Institutt for Naturforskning
Høyreradikale fiendebilder
De høyreradikale innvandringsmotstanderne hevder til stadighet at deres ytringer enten blir forsøkt taushetsbelagt eller gjort til gjenstand for en såkalt demonisering. I beste fall er dette uttrykk for en betydelig overdrivelse. Skulle det være noe riktig i påstandene, har det lite å gjøre med at kritikk av den rådende innvandringspolitikken ikke aksepteres. Snarere dreier det seg om reaksjoner på at innvandringsmotstanderes utsagn og synspunkter ofte bidrar til å skape et fiendebilde av innvandrere i sin alminnelighet og muslimer i særdeleshet.
De høyreradikale innvandringsmotstanderne har en tendens til å redusere innvandrere til marionetter for det som oppfattes å være deres kulturelle og religiøse bakgrunn.
Dessverre er det mye som taler for at dette er representativt for store deler av den høyreradikale innvandringsmotstanden. Bruken av brede generaliseringer, samt essensialiseringen av kultur og religion, skaper et bilde av ikke-vestlige innvandrere og muslimer som grunnleggende annerledes en «oss» nordmenn. Etter min oppfatning tar. Det er i første rekke de høyreradikales enøyde og lite sannferdige agitasjon som forhindrer rasjonell meningsutveksling om temaer som angår innvandring og flerkulturalitet.
Aakervik, Gunnhild
Det ble kvinnene og mødrene med innvandrerbakgrunn som hadde de fleste synspunktene da en aldeles fullstappet BU-sal på Stovner var åsted for en dialogkonferanse om familie i juli 2010. Det var Bydel Stovner og prosjektleder for «Innsikt» Shwan Hama som sto som arrangør for konferansen.
Over 130 innregistrerte deltakere, derav ca 30 menn, var det ugjendrivelige bevis for at temaet var aktuelt og interessant. Det var fire innledere til konferansen: Chava Savosnick, til daglig minoritetsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som snakket under temaet «Ekteskap, frivillig eller tvang». Deretter fortsatte Rolf Aakervik, migrasjonspedagog og seniorrådgiver, med «fedres deltakelse i barnas utvikling» før hans kone, Gunnhild Aakervik innledet med «Flerkulturelle familier som ressurs». Leoul Mekonen, studieleder i helse- og sosialarbeid med etniske minoriteter, snakket om «krise og trauma i minoritetsfamilier». Jfr. ”Dialog - dialogkonferanse om familie.” i Norsk Innvandringsleksikon.
Aakervik, Rolf
Det ble kvinnene og mødrene med innvandrerbakgrunn som hadde de fleste synspunktene da en aldeles fullstappet BU-sal på Stovner var åsted for en dialogkonferanse om familie i juli 2010. Det var Bydel Stovner og prosjektleder for «Innsikt» Shwan Hama som sto som arrangør for konferansen.
Over 130 innregistrerte deltakere, derav ca 30 menn, var det ugjendrivelige bevis for at temaet var aktuelt og interessant. Det var fire innledere til konferansen: Chava Savosnick, til daglig minoritetsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som snakket under temaet «Ekteskap, frivillig eller tvang». Deretter fortsatte Rolf Aakervik, migrasjonspedagog og seniorrådgiver, med «fedres deltakelse i barnas utvikling» før hans kone, Gunnhild Aakervik innledet med «Flerkulturelle familier som ressurs». Leoul Mekonen, studieleder i helse- og sosialarbeid med etniske minoriteter, snakket om «krise og trauma i minoritetsfamilier». Jfr. ”Dialog - dialogkonferanse om familie.” i Norsk Innvandringsleksikon.