P O L I T I K E R E
(POLITIKERE SOM NYLIG ER BLITT MEDLEMMER AV JUDASFOLKET)
Bekkevold, Geir
KrFs innvandringspolitiske talsmann
I media kunne man i oktober 2011 lese følgende:
Kristelig Folkeparti reagerer kraftig på forslaget fra Fremskrittspartiet om å stenge grensene i fem år for nye asylsøkere.
”Forslaget er fullstendig hjerterått. Det bryter mot flyktningkonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen. Fremskrittspartiet har vært med å vedta begge to” mente KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir Bekkevold
Berge, Frode
Leder av Rogaland Arbeiderparti
Fremmedfrykt, frykt for islamisering, fordommer, ja vi vet det ligger der. Men etter fakkeltoget i Stavanger og rosehavet i Oslo er jeg overbevist om at spillerommet for de som nører opp om dette, vil bli mindre. Jeg er sterk i troen på at oppslutninger verdier som toleranse, et flerkulturelt fellesskap og solidaritet vil øke kraftig i årene som kommer.
Ungdommen har vokst opp i et flerkulturelt samfunn og har mange venner på tvers av etnisitet. De har et helt annet forhold til dette enn vår generasjon og besteforeldregenerasjonen.
Norge har "sluppet inn" for mange fra andre kulturer for fort og gjort for dårlig jobb med integrering. Det skaper motsetninger og problemer, lyder noe av kritikken mot Ap. Hva sier du til det?
”Det har vi overhodet ikke. Vi fører en human flyktning- og asylpolitikk og fører en god og offensiv politikk for integrering. Endringer i verden rundt oss må få konsekvenser. Påstandene om snillisme, naivitet, kriminalitetsøkning, trygdemisbruk og hva det måtte være har alltid vært meningsløse, grunnløse og kunnskapløse”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Bollestad, Olaug
Krever svar fra Frp. Carl I. Hagens uttalelser om at "nesten alle terrorister er muslimer" setter samarbeidet mellom KrF og Frp i Rogaland i fare. Nå vil fylkesleder i KrF, Olaug Bollestad, vite om Rogaland Frp er enig med Hagen, før hun vil fortsette samarbeidet. ”Jeg kan ikke samarbeide med Frp hvis partiet stiller seg bak dette”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Brosvik, Trude
Gulen-ordfører og KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane
KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane, Gulen-ordfører Trude Brosvik, mener at det vil være en fordel for innvandringen dersom fylket får en moské. KrF er opptatt av trusfrihet, og vi har stor forståelse for at folk vil praktisere troen sin. En moské vil være en styrke om vi skal ta imot innvandrere.
Du snakker om å grave sin egen grav – jfr.
www.norskdusteforbund.no
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Eldhuset, Knut Olaf
Advokat og Venstrepolitiker,
Advokat og Venstrepolitiker, Knut Olaf Eldhuset, mener statens håndtering av papirløse er for dårlig. Nå vil han gå til sak. ”Jeg vurderer et gruppesøksmål mot staten på vegne av mange som tilhører denne gruppen. Både barn og voksne lider” sier advokat Knut Olaf Eldhuset, som også sitter i bystyret for Venstre i Sandnes.
Tidligere har papirløse og deres hjelpere prøvd å nå frem til politikere om at de må kunne gis amnesti, slik det praktiseres i andre land. Eldhuset mener dette også kan være en løsning. ”Jeg har mye kontakt med grupper i denne situasjonen og håper at staten kan lande på en amnestiløsning her, noe annet tror jeg vil være ugjennomførbart, Den norske stat greier ikke å forhandle frem en returavtale med myndighetene i Eritrea eller Etiopia i overskuelig fremtid”.
Han mener derfor at det er viktig at den norske kirke, til tross for motstand fra myndighetene, hjelper papirløse. ”Det er oppsiktsvekkende, men samtidig flott, fra mitt ståsted å se at kirken virkelig engasjerer seg og sier at dette er umenneskelig. Det tar jeg av meg hatten for”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Eriksrød, Morten
Buskerud Høyre
Høyres fylkesordførerkandidat tar sterk avstand fra partikollega Hallgrim Bergs ytringer om islam. Han liker imidlertid dårlig at partiet blir assosiert med standpunktene til Berg og understreker at meningene som Høyre-veteranen og den tidligere stortingspolitikeren forfekter i boken «Amerikabrevet: Europa i fare» må stå for hans egen regning: ”Islam er på fremmarsj. Målet til det militante og imperialistiske islam er verdensherredømme. Den første etappen er å presse Europa til å bli et Eurabia”
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Evans, Brynmor
Førstekandidat Brynmor Evans fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Tromsø
Venstre, Høyre og Frp i Tromsø underskrev en samarbeidserklæring på en pressekonferanse 4.juli 2011. Men Miljøpartiet De Grønne har vanskelig for å ta den borgerlige integreringspolitikken på alvor. Førstekandidat Brynmor Evans fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) viser til samarbeidsavtalen. ”Erklæringen mener veien for økt integrering er å styrke norskopplæringen ved å svekke morsmålundervisningen. All forskning viser at god integrering krever det stikk motsatte”.
Evans mener det som raskere øker integrering er å styrke den tospråklige opplæring, hvor man bruker morsmålet som støttespråk til norsk. Og ved å ta utgangspunkt i innvandreres egen språkforståelse vil man raskere kunne lære de norsk. ”Når Frp mener vi skal ha en bedre integreringspolitikk kan man ikke ta de alvorlig når de foreslår det stikk motsatte. Det er trist at Fremskrittpartiets høyrepopulistiske politikk som går ut på å stigmatisere innvandrerne, og ikke integrere, får gjennomslag i erklæringen”.
Miljøpartiet De Grønne mener man heller skulle tatt utgangspunkt i innvandrernes egenkompetanse.
”Man kan ikke plassere en snekker eller ingeniør fra utlandet i en SFO-stilling hos kommunen. Det er rett og slett misbruk av kompetanse til innvandrere, som det norske næringslivet mangler”.
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Flakstad, Fred Ove (Ap)
Ordfører i Torsken kommune i Troms
Ordfører Fred Ove Flakstad (Ap) åpner for at asylsøkere med endelig avslag likevel skal få bo i Norge. En forutsetning kan være at de avviste asylsøkerne skriver en kontrakt med kommunen om å bo og arbeide der i minst fem år. ”Ja hvis det er personer som kan integreres greit i samfunnet og har en grei fortid, så ser jeg ikke noe problem i at dette ikke skulle kunne skje her i Torsken”.
Hva er da hensikten med et endelig avslag? Hvordan er det mulig å rote det slik til?
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Foss, Per-Kristian
Tidligere nestleder i Høyre
Foss mener Fremskrittspartiets innvandringspolitikk og gruppetenkning har medført at byvelgere har forlatt dem.
I Oslo styrer Høyre sammen med Fremskrittspartiet, som er en av kommunevalgets tapere. Per-Kristian Foss mener en av årsakene til at Frp går tilbake, er partiets integreringspolitikk.
”Frp har feilvurdet folk i byene, ved at de har snakket om grupper, om oss og dem. Men folk som bor i byer som Oslo og Drammen ser ikke bare problemer med folk med annen kulturell bakgrunn. De har venner og skolekamerater med flerkulturell bakgrunn. Det nytter ikke å sette folk i grupper. Svartmaling og integreringspolitikken til Frp er bomskudd, og det er en av årsakene til at Frp nå går tilbake”.
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Grande, Trine Skei
Venstreleder
Venstre-leder Trine Skei Grande avviser at islam utgjør noe samfunnsproblem.
Det er ikke islam, men frykten for islam, som utgjør et samfunnsproblem. I dag er det mange ting man aldri ville funnet på å si om etniske grupper, men som tydeligvis er lov å si om muslimer, fastslår Venstre-leder Trine Skei Grande
I kronikken med tittelen «Stueren rasisme» hun hadde på trykk tidligere i år, kritiserer Grande islamkritikere generelt og navngitte Fremskrittsparti-representanter spesielt for å fare med skremselspropaganda om islam og det flerkulturelle samfunnet. «Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke. Islamofobi er i ferd med å bli en stueren form for rasisme», skrev Grande og refererte blant annet til Frp-representanten Christian Tybring-Gjeddes utspill i debatten i den norske debatten om islam. «Tybring-Gjeddes holdninger finner vi igjen hos hans egen partileder»
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Gullbrekken, Anne Jorid
Rissa kommune fikk høsten 2009 en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktninger i 2010. Man regnet med at 10.000 flyktninger hadde bosettingsbehov i Norge i 2010. Det var i juni 2010 utarbeidet en plan over bosetting av flytninger i Rissa av Marit Vaarheim og Paul Lagensteiner fra NAV, og Grethe Søraas fra Integreringsprosjektet. Per da var en mindreårig flykting bosatt i Rissa. ”Jeg er i utgangspunktet positiv til å bosette 20 flyktninger, men foreslår at saken utsettes, da jeg ser at planen ikke er sendt ut på høring”. Jfr. Norsk Innvandringsleksikon: ”Rissa - vil bosette flyktninger”.
Hagen, Aksel
SV-politiker fra Oppland
NRK leverte «en nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending» i dagene etter terrorangrepet 22. juli 2011, mener SV-politiker Aksel Hagen som mener dette er et angrep på det flerkulturelle Norge. «Mange av de som er rammet er ikke kristne, men tilhører andre religioner og livssyn. Hvorfor er det urimelig at også disse kunne på NRK møte noen av ‘sine’, ikke for å fortrenge de kristne stemmene, men som et tillegg.»
«Statskanalen vår, NRK, gjør en formidabel innsats, med ett unntak: Når vi opplever det mest motbydelige angrepet på det flerkulturelle Norge, leverer NRK ei nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending. Trist at vi ikke har kommet lenger. Ryggmargrefleksen til den etnisk norske majoriteten er fortsatt monokulturell.».
”Ta godt planlagte NRK-sendte 17. mai sendinger for eksempel. Her er de flinke. Flere kulturer og religioner slipper naturlig inn. Når det er krise derimot ringer vi rett til statskirken og ingen andre. Vi bestod ikke den flerkulturelle testen”.
Det kan være – men hvor mye tar muslimene hensyn til de kristne ved terror i muslimske land? Burde ikke hjemmepsykiatrien ta en titt på våre SV-politikere?
Halvorsen, Kristin
SV-leder og kunnskapsminister
Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.
Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.
«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».
Kristin Halvorsen har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hennes gate.
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
I en nylig gjennomført undersøkelse mener fire av ti nordmenn at innvandring er en trussel mot egenarten til nordmenn. KrFs leder mener det er viktig å se på fakta.
”Vi må få inn kunnskap og fakta inn i innvandringsdebatten. Det dannes et inntrykk av at vi blir oversvømt av muslimer, men fakta er at 60 prosent av alle innvandrere som kommer til Norge har kristen bakgrunn. Vi må også akseptere et mangfold i det perifere”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Haugan, Britt Tønne (Krf i Nord-Trøndelag)
Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har bare en person med innvandrerbakgrunn. Britt Tønne Haugan som også var tilstede under folkemøtet, mener det gjelder å begynne hos de unge.” Ungdomsorganisasjonene og lokallagene må ta jobben med å få integrert flere ungdommer inn i politikken”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Hoffmann, Freddy
Varaordfører i Drammen
I 2010 meldte varaordfører og formmannskapsmedlem i Drammen, Freddy Hoffmann, seg ut av Frp.
Hoffmann sier at det er flere grunner til at han melder seg ut, men at en av dem er innvandringspolitikken. Hoffmann mener Drammen har lyktes bra med integreringen, og at man i en by med 20 prosent minoritetsbefolkning må jobbe sammen for å bli enda bedre.
”Vi skal leve sammen. Men det er krefter i Drammen Frp som går for langt i innvandringspolitikken. De tenker ikke konsekvenser, bare velgeroppslutning” mener Hoffmann.
Holmås, Heiki
SVs innvandringspolitiske talsperson
Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid.
Norge har mye å lære av de andre europeiske landene når det gjelder å finne en løsning på den uholdbare situasjonen for lengeværende papirløse. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004.
SV mener det nå er på tide at Norge får en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for regulerings-programmer. Det er med andre ord særnorsk å ikke finne en løsning for papirløse immigranter.
Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. Det gjelder særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold.
Hva med å sørge for at de ikke kommer inn i landet overhode – samt vise politiet hvor de kastet papirene sine.
Hontvedt, Nils Henning
Partiet Norgespatriotene hadde pr. mars 2009 samlet inn nok underskrifter til å stille valgliste til stortingsvalget til høsten 2009. ”Hijabdebatten har vært til god hjelp” mente partileder Øyvind Heian. Partiet hadde samlet inn 550 underskrifter i Vestfold, og bare en godkjenning fra fylkeskommunen gjenstod før partiet kunne stille valgliste. Ordfører i Horten, Nils Henning Hontvedt (Ap), mener Norgespatriotenes fremvekst kan bidra til å svekke arbeidet for det han kalte en fornuftig og viktig integrering. Hans kollega i Holmestrand, Alf Johan Svele (H), trodde politikere med populistiske utsagn om innvandring gjorde at folk lot seg rive med. Det er viktig å få fram bredden i hva god innvandringspolitikk handler om mente Svele.
Huitfeldt, Anniken
Kulturminister (AP)
Vi kommer til å være helt kompromissløse i forsvaret av det flerkulturelle Norge.
Johansen, Ivar
Bystyremedlem i Oslo
Verdig behandling av papirløse migranter - privat forslag fra Oslo bystyres medlemmer Ivar Johansen og Marianne Borgen:
1.Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.
2.Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.
3.Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass
Kjerkol, Ingvild
AP i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag har om lag 4000 velgere med utenlandsk bakgrunn. SVs John Lado er den eneste på de 12 partilistene som er innvandrer. Det har ikke Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol mye til overs for: Jeg har jo brukt ordet blendahvitt. Listene er ikke preget av at vi er et flerkulturelt samfunn”
Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har en person med innvandrerbakgrunn.”Jeg har ikke et enkelt svar på hvorfor det er så få. Vi har en kjempejobb vi må gjøre. Vi er helt sikkert ikke flinke nok til å invitere innvandrerne inn”
''''''
Krogh, Astrid Holmsen
Ali Asghir, leder for Muslimsk Kultursenter Ski, syntes det var flott at Ski kirke hadde satt av et eget felt til muslimske begravelser i juli 2009. Mens norske graver plasseres i retning øst-vest, skal den muslimske graven vende mot Mekka: ”Det hele er relativt uproblematisk altså. Mye er blitt skrevet i det siste om muslimske gravfelt og ulike gravleggingsskikker, men det er gravens retning som er poenget. Og gjerne en liten forhøyning, for å unngå at graven tråkkes på”. Da en muslim fra Ski kontaktet Ski kirke i 2007 angående muligheten til å få begrave et familiemedlem vendt mot Mekka, ordnet den daværende kirkevergen dette. Et felt på kirkegården ble opprettet, der hittil (juli 2009) tre muslimer er gravlagt. ”Folk bor her, og de vil gjerne begraves her. Vi er veldig glade for at vi har fått plass her”. Skal man tro kilder på Internett vil muslimer helst begraves uten kiste. ”Det var kanskje ikke så vanlig før i tiden, å bruke kiste, men i dag bruker mange kiste. I Pakistan bruker de fleste kiste. Også vil muslimer helst begrave sine døde innen 24 timer. Det er vel heller slik at vi helst skal begrave dem så fort som mulig. Men noen ganger må man jo vente på at venner og familie skal komme, det kan fort gå en uke” mente Asghir. Sånn er det jo i Norge også, påpekte Astrid Holmsen Krogh, kirkeverge i Ski kirke: ”En begravelse skal helst skje så fort som mulig, men alt sånt må ses i sammenheng”. Der en muslimsk begravelse derimot skiller seg fra den tradisjonelle norske, er ved familiens deltakelse. Mens vi i Norge gjerne overlater det meste til et begravelsesbyrå, er det helst familien som skal vaske og stelle den døde kroppen i en muslimsk begravelse. Det er også gjerne familien som spar over graven. ”Dere gjør som vi gjorde i Norge for hundre år siden, og som vi nå lærer av dere å gjøre igjen” mente Krogh: ”Jeg tror man har godt av å møte døden på en tydelig måte. Når det gjelder å være delaktig i en begravelse har vi mye å lære av muslimene”. Jfr. Muslimsk gravfelt.
Kvalbein, Aud (KrF)
Varaordfører i Oslo
I etterkant av terrorhandlingen 22. juli, ble en del muslimer og mennesker med utenlandsk utseende utsatt for trakassering på offentlige steder.
Det må være et mål å komme all hatdiskriminering til livs. Muslimer som følte seg trakassert etter bombingen av regjeringskvartalet må stå frem med sin historie, mener varaordfører i Oslo Aud Kvalbein (KrF).
Hadde det ikke vært bedre at KrF arbeidet for å stoppe innvandringen og islamiseringen – før muslimene setter en stopper for KrF.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Larsen, Helge Solum
Nestleder i Venstre
I et intervju en torsdag i 2011 presenterte Fremskrittspartiets nye innvandringspolitiske talsmann, Morten Ørsal Johansen, sin «programerklæring». Asyl-stopp i fem år, lukkede mottak og begrensede ankemuligheter for å få ned saksbehandlingstiden var blant forslagene.
Venstre-nestleder Helge Solum Larsen finner grunn til å konstatere at FrPs politikk er til å kjenne igjen selv om partiet har fått en ny talsmann på området. Han mener FrP-forslagene viser hvor store verdiforskjeller det finnes i norsk politikk.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Log, Rita
Flekkefjord SV
Ellers viser undersøkelser at innvandere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen.
For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.
Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?
Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Lysbakken, Audun
Nestleder i SV og barne-, likestillings og inkluderingsminister
Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.
Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.
«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».
Audun Lysbakken har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hans gate.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Marthinsen, Marianne
Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen hadde i april 2009 følgende innlegg: Det er mange som er ute og balanserer på slak line for tida. Slik blir det når man kaster seg inn i en integreringsdebatt hvor Frp langt på vei har fått legge premissene. Man skal være over middels smidig for å makte å formidle en kompromissløs holdning til alle uønskede utslag av religions- og kulturforskjeller samtidig som man unngår å stigmatisere hele grupper av mennesker. Det har fått lov til å feste seg et inntrykk av at Norge har mislyktes totalt med sin integrering av ikke-vestlige innvandrere. Sannheten er heldigvis langt mer nyansert og optimistisk. Unge jenter og gutter med innvandrerbakgrunn gjør klassereiser som fortsatt er sjeldne i våre egne blendahvite kretser. Den skoleflinke pakistanske andregenerasjons innvandrerjenta som studerer medisin er skoleeksempelet, men det finnes mange av disse historiene. De har en relativt beskjeden plass i norsk offentlig ordskifte. Integrering handler i bunn og grunn om å bygge en universell velferdsstat som fanger opp alle, enten foreldrene dine er født på Snåsa eller i Mogadishu. Det krever at folk bidrar gjennom yrkesdeltagelse og skattebetaling, og det krever at alle har de kulturelle og språklige ferdighetene som skal til for å orientere seg i det norske samfunnet og nyttiggjøre seg av de velferdsordningene vi har. Derfor er en offensiv mot frafall i videregående skole, større offentlig ansvar for folks tenner, fjerning av kontantstøtte og bygging av barnehager god integreringspolitikk, samtidig som de er felles utfordringer for oss. Unnfallenheten har vært stor på temaer som tvangsekteskap, omskjæring og kvinneundertrykkelse. Norsk kvinnebevegelse har blitt uthengt og utskjelt for å være fraværende i kampen for sine medsøstre med innvandrerbakgrunn. Men vi kompenserer ikke for tidligere unnlatelsessynder ved å bli dobbelt så strenge og dobbelt så restriktive nå. Tvert imot – vi begår dobbelt urett om vår egen dårlige samvittighet skal føre til en innvandrings- og integreringspolitikk som mister humaniteten av syne. Utfordringene finnes, men de handler først og fremst om hverdagsliv og forståelsen av hverandre, og i svært liten grad om terrorisme og fundamentalisme. «Slapp av og snakk sammen» har blitt lansert som en oppskrift på integrering. Det er et godt råd.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Midthun, Ingvar
Elverum Arbeiderpartis ordførerkandidat 2011
I går var den ukentlige fredagsbønnen i Elverum Islamic Center. Temaet for bønnen var fasten som begynte på mandag, men forrige fredag handlet bønnen om terrorangrepet. Da var også Arbeiderpartiets Ingvar Midthun til stedet på bønnen.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Miljeteig, Oddny (SV)
SVs gruppeleder i Bergen bystyre og leder for komité for
Helse og sosial.
15 personer fra Iran, Kurdistan og Afghanistan har søkt tilflukt i Johanneskirken i Bergen. Asylsøkerne nekter å spise, som en protest mot myndighetenes behandling av papirløse flyktninger i Norge. De 15 asylsøkerne har alle fått avslag på asylsøknadene sine, men mener det er farlig for dem å returnere til hjemlandene.
”De er redde for å bli sendt til tortur og død”, sier Oddny Miljeteig (SV) om asylantene i Johanneskirken. Sammen med Tina Åsgård i SV, leverte Miljeteig tirsdag en interpellasjon til bystyremøtet førstkommende mandag.Der oppfordrer de Bergen bystyre til å be nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i de papirløses situasjon, blant annet ved å sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være papirløse.
De to SV-politikerne har også sendt et privat forslag til bystyret, der de ber om en verdig behandling av de papirløse. Forslaget går ut på at bystyret skal be regjeringen legge til rette for at papirløse asylsøkere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.” Vi ber også byrådet om å se om det er mulig å finne lokale løsninger”, skriver de i forslaget.
Miljeteig og Åsgård krever også at byrådet sørger for at de papirløse i Bergen mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.
Myklebust, Harald
Sitter for KrF i Bergen Bystyre
Det ble tårer og applaus da KrF sikret flertall for krav om papirløses rettigheter i Bergen bystyre i oktober 2011. ”Vi er prinsipielt imot at denne type saker skal behandles av bystyret. Men dette handler om de svakeste av de svake i samfunnet. Vi er glade for at SV i Bergen ser at regjeringen må våkne i dette spørsmålet. Derfor har vi etter en lang debatt avgjort at vi vil støtte forslaget” sa Myklebust.
Bakgrunnen for interpellasjonen er de 15 asylsøkerne som sitter i kirkeasyl i Johanneskirken. SV ba bystyret om å sende en anmodning til regjeringen om å sikre at de asylsøkerne som har fått endelig avslag på sine søknader, skal få lov til å arbeide og tjene penger lovlig så lenge de er i landet.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Nyeng, Tone S.
Rissa kommune fikk høsten 2009 en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktninger i 2010. Man regnet med at 10.000 flyktninger hadde bosettingsbehov i Norge i 2010. Det var i juni 2010 utarbeidet en plan over bosetting av flytninger i Rissa av Marit Vaarheim og Paul Lagensteiner fra NAV, og Grethe Søraas fra Integreringsprosjektet. Per da var en mindreårig flykting bosatt i Rissa. Arbeiderpartiets Tone S. Nyeng mente imidlertid at en plan for bosetting av flyktninger ikke trengtes å sendes ut på høring. Jfr. Norsk Innvandringsleksikon: ”Rissa - vil bosette flyktninger”.
Olsø, Rune
Leder i Trondheim Arbeiderparti
Arbeiderpartiet i Trondheim ber regjeringen endre innvandringspolitikken når det gjelder papirløse innvandrere. For flertallet i bystyret gikk torsdag kveld inn for at de papirløse skal få arbeidstillatelse i Trondheim fram til de blir sendt ut av landet. Dermed sender de et sterkt signal til regjeringen om å endre den nasjonale innvandringspolitikken. ”Vi ønsker å sende et signal til regjeringen og til høyresiden i norsk politikk om at man må tenke seg om en gang til” sier leder Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti
Han mener at de papirløse innvandrerne må ha muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet i påvente av å bli sendt ut av landet. De papirløse innvandrerne er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer.
”Det må være slik at folk som er papirløst i Trondheim, har jobb, betaler skatt og kan klare seg selv til de blir sendt ut av Norge. Det handler om menneskeverd, men det handler også om at de skal delta og bidra til fellesskapet”
Pedersen, Eskil
AUF-leder
I de tre ukene som har gått siden terrorangrepet har han klart å følge med på ordskiftet. Blant annet utspillene fra lokale Frp-politikere som legger skylden for terroren på Arbeiderpartiet.
”Det var vondt å lese det. Jeg tror jeg har nesten hele det norske folk med meg når jeg sier at det faller på sin egen urimelighet. Jeg har ikke lyst til å si mer rundt hva jeg føler om det. Nå har folk muligheten til ikke bare å mene ting, men de kan stemme deretter”.
Ifølge AUF-lederen vil nettopp kampen for et flerkulturelt Norge være det aller viktigste i tiden fremover. ” Kampen for det flerkulturelle samfunnet blir AUFs prosjekt. Det er det vi må stå rakrygget og kjempe for, og vi har fått en forferdelig påminnelse om hvorfor det er viktig”.
Pedersen mener noen krefter bidrar til en skinndebatt når det presenteres som om man har et valg om man skal ha et flerkulturelt Norge eller ikke. ”Vi har det allerede. Det er ikke noe parti i Norge som kan avskaffe det flerkulturelle samfunnet. Det er der for evig. Det at noen prøver å lage dette til en debatt om at det er et valg om det, må vi bort fra”.
Pedersen, Helga
Arbeiderpartiets nestleder og parlamentariske leder
Aps Helga Pedersen slår ring rundt det flerkulturelle Norge, og mener arbeid er selve resepten for en vellykket integrering.
”Det er veldig viktig å holde fast på at vi skal ha et flerkulturelt samfunn i Norge, og vi har faktisk ikke noe alternativ. Vi har vært flerkulturelle lenge, og vi kan ikke velge oss bort fra det. Men vi må innrette oss slik at de som kommer til Norge fra andre land får anledning til å delta og bidra i det norske samfunnet. Det at folk har en jobb er helt sentralt for at vi skal lykkes. Vi har en innvandrerbefolkning som er med på å bygge landet.Det politiske flertallet har uansett vært, og er fortsatt enig i hovedtrekkene i innvandrings- og integreringspolitikken. Dette handler om at vi skal ha en regulert innvandring til Norge, der vi tar høyde for at vi faktisk trenger arbeidskraft til mange ulike oppgaver i det norske samfunnet. Vi skal ivareta våre både moralske og internasjonale forpliktelser når det gjelder mennesker som har et beskyttelsesbehov. Vi trenger innvandrerne fordi vi trenger arbeidskraft. Vi trenger også impulser utenfra. Innvandrerne representerer både tankekraft og arbeidskraft som vi trenger”.
Persen, Marte Mjøs
Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Bergen
Omlag 500 muslimer møtte til Jumuah i Bergen moské fredag. Der var også Marte Mjøs Persen, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Bergen. Ordførerkandidaten var iført skaut for anledningen åpnet med en hilsen på arabisk: Assalamu Alaikum
”Det er første gang jeg er i en moské, kanskje man burde være her oftere. Jeg gleder meg, og håper det blir en god dialog”
For å ta vare på multikulturalismen i Norge må vi ha mer samhold og mer dialog. Vi må snakke sammen. Mange av dere er født i Norge, og mange har flyttet hit, enten som flyktninger eller innvandrere. Vi som er norske nordmenn og født her, må bli kjent med dere. Og dere må bli kjent med oss.
Ranum, Merethe Baustad
Kommunalråd for Høyre i Trondheim
Å la irregulære flyktninger få arbeidstillatelse er det samfunnsøkonomisk mest fornuftige. Men aller viktigst: Det er det mest humane.
I den senere tid har det vært en del debatt om såkalte papirløse (irregulære) flyktninger og deres situasjon. Særlig har diskusjonen vært knyttet til hvorvidt denne gruppen skal få anledning til å arbeide mens de oppholder seg i Norge, noe de ikke har anledning til i dag.
Jeg er glad for at jeg var en av dem som stemte for å la irregulære flyktninger få arbeidstillatelse.
Refstie, Ståle (Ap)
Ordfører i Sunndal Kommune
Økonomi- og planutvalget i Sunndal kommune gav rådmannen fullmakt til å forhandle med UDI om en eventuell utvidelse av antall plasser ved asylsøkermottaket på Sunndalsøra. UDI har henvendt seg til mottaket og spurt om – hvis behovet skulle oppstå på kort varsel – mottaket på Sunndalsøra kan stille flere plasser til disposisjon. Rådmannen ønsker fullmakt til å føre forhandlingene, fordi det må skje raskt hvis situasjonen skulle kreve det.
Ordfører Ståle Refstie (Ap) svarte at mottaket på Sunndalsøra er et av landets beste, det er kommunalt og gir mange arbeidsplasser. Kommunen ønsker langsiktige avtaler med UDI. ”Jeg synes denne økningen er uproblematisk. Integreringen i Sunndal går godt, vi tar imot 30 flyktninger hvert år, det går relativt uproblematisk. Dette er en gladsak, gleder meg til å stemme ja.
Innstillingen om å gi rådmannen fullmakt ble vedtatt med ni mot to stemmer.
Rieber-Mohn, Libe
I et innlegg skriver Libe Rieber-Mohn, statssekretær, (Ap) Arbeids-
og inkluderingsdepartementet mellom anna følgende under overskriften ”Polske arbeidere er velkommen”: I Aftenposten 4. april beskriver Aftenposten tilbakevendingsordninger for utenlandske arbeidere som en ny sak med bakgrunn i et utspill fra Per Olaf Lundteigen på Senterpartiets landmøte. Forslaget om å utrede incentiver eller ordninger for arbeidsinnvandrere, slik at de eventuelt kunne fortsette en yrkeskarriere i hjemlandet, ble imidlertid bebudet i stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som ble lagt frem for Stortinget i april 2008. Forslaget gjelder arbeidsinnvandrere generelt, dvs. i og utenfor EØS. Stortingsmeldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. I meldingen redegjøres det for at vi har behovsstyrt arbeidsinnvandring i Norge. Videre at i lavkonjunkturperioder vil arbeidsledighet kunne ramme innvandrere hardere enn andre grupper, blant annet fordi de er overrepresentert i konjunkturfølsomme bransjer. Nettopp fordi arbeidsmarkedet er konjunkturavhengig, kan det være viktig og riktig for enkelte arbeidsinnvandrere å få tilbud om et realistisk alternativ. Hvorvidt Regjeringen vil foreslå endringer i politikken på dette området, er med andre ord ikke diskutert, og langt fra avklart. Det viktigste er å slå fast at arbeidsinnvandrere har bidratt til de gode tidene i norsk økonomi. Vi har ønsket dem velkommen og vil fortsatt gjøre det.
Røsland, Stian Berger
Byrådsleder i Oslo
En viktig utfordring er å motvirke en utvikling hvor ulike kulturer og befolkningsgrupper lever i parallelle samfunn uten særlig kontakt. Derfor må vi bidra til å etablere flere kontaktpunkter og mer interaksjon på tvers av ulike grupper, religioner, generasjoner, miljøer og kulturer. Det er viktig at vi evner å ivareta dette mangfoldet, løfte det frem og synliggjøre dets positive sider og de mulighetene som ligger i det.
Skolen er vårt viktigste verktøy for å gjøre barn og unge godt rustet som voksne til å klare seg selv i arbeid og sin egen hverdag. Språkopplæring må stå sentralt i barnehage og skole. Viktige tiltak i skolen vil blant annet være å styrke arbeidet med å sikre nødvendige, grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i norsk. Vi må sikre alle barn tilbud om plass i barnehage med språkopplæring før skolestart. Høy kompetanse blant ansatte i disse sektorene med hensyn til språktiltak og flerkulturell pedagogikk, vil være meget viktig, både nå og i tiden fremover. For å kunne klare seg i Norge er språket avgjørende, det er derfor vi satser så sterkt på dette i Osloskolen.
''''''
Sandbakken, Knut
Seniorprest og Arbeiderpartimedlem.
Jeg er opptatt av hvordan vi skal leve sammen i det flerkulturelle Oslo. Det er en av grunnene til at jeg stiller som BU-kandidat for AP i Bydel Sagene.
En debatt vi ikke blir ferdig med er innvandringspolitikken. Med den globalisering vi står overfor, er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter i hovedstaden på en, positiv og god måte. Oslo må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte.
Som osloborgere har vi alle et ansvar for at bli en del av byens fellesskap. De grunnverdier vi har og verner om må ikke bli ekskluderende. De er inkluderende. Det er vårt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet.
Vår kristne kulturarv bygger på respekt for andres tro. For det er på mange måter en berikelse å få nye landsmenn til Norge. 17. mai med skolebarn opp Karl Johansgt. fra ikke-europeiske kulturer, syngende med norske flagg. Det er på høy tid å tenke nordmenn som noe langt mer enn det vi er oppdratt til
Vi tar i hvert fall ikke vare på vår kulturarv ved å fremelske fremmedfrykt og stille spørsmål om vårt verdigrunnlag vil gå til grunne i møte med nye kulturer. Kanskje Gud nettopp skapte så få av oss i landet langt mot nord så andre også kunne bosette seg her og lære oss litt om det religiøse og kulturelle mangfold?
Av hensyn til det flerkulturelle Oslo er det viktig at det i valgkampen blir en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk som i høyeste grad angår Oslo.
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Schjelderup, Harald (Ap)
Byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet i Bergen
Like før selve åpningen av valgkampen i Bergen, oppsto det en opphetet diskusjon mellom Venstre-leder Trine Skei Grande og tre-fire eldre menn på Torgallmenningen.
Ifølge Venstre-lederen skal de ha stoppet henne for å si at landet holdt på å flyte over av innvandrere, og at de burde ha blitt sendt hjem.
– Jeg har forbannet meg på at etter det som har skjedd, så skal jeg ikke la slike ting stå uimotsagt. Man skal møte og man skal stille spørsmål tilbake, sier Skei Grande som var tydelig preget etter debatten.
Noen titalls meter unna står Arbeiderpartiets stand. De deler ut roser med partiets byrådslederkandidat Harald Schjelderup i spissen. Han støtter Skei Grande i at ekstreme holdninger ikke skal få stå uimotsagt.
Hvilke ekstreme holdninger hadde de eldre herremennene?
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Sletner, Rita
Venstre gikk i april 2009 inn for anonyme jobbsøknader for å få flere innvandrere ut i arbeidslivet. ”Man skal ha anonyme, eller blinde, søknader. Det skal være fokus på kvalifikasjoner, ikke etternavn.” sa Venstres stortingsrepresentant, Rita Sletner. Helgen før vedtok Venstres landsmøtet forslaget om å anonymisere søknader. I tillegg ble det fattet et vedtak som gikk på at kommunene måtte sette egne mål om hvor de ønsker ansatt med minoritetsbakgrunn. Vedtaket gledet likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås: ”Det er et tiltak jeg absolutt mener er verdt å se nærmere på”. Gangås mente dette var det første konkrete politiske initiativet for å få bukt med diskriminering av innvandrere. Stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein fra Moss, var uenig i forslaget: ”Jeg tror faktisk ikke det finnes den type holdninger at man ser på et rart navn når man skal ansette noen i offentlig sektor. Dette handler om å ansette ut i fra kompetanse. Vi vet at det innenfor offentlig sektor er mange stillinger hvor man har behov for mange søknader. Hvis man har riktig utdannelse, er jeg overbevist om at man blir kalt inn i dag”.
Solberg, Erna
Leder for partiet Høyre
Høyre-leder Erna Solberg mener muslimer blir hetset på samme måte som jødene ble det på 30-tallet. Hun ber nordmenn ta et oppgjør med hverdagsrasismen: ”Måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig”
Men hun understreker at muslimer i dag ikke får den samme brutale behandlingen som jødene fikk, men mener likevel at den ekstreme hetsen av muslimer har klare likhetstrekk med jødehatet.
Hun innrømmer at hun har hatt mye kontakt med minoritetsungdom som er født og oppvokst i Norge.
Stang, Fabian
Ordfører i Oslo
Fabian Stang gjør det klart at Groruddalen er et fint sted å bo, og at han ikke liker debatten om Groruddalen. Stang ønsker at det skal jobbes med utfordringene og det positive skal trekkes frem. Fakta er at etniske nordmenn er på vei bort, og flere steder er det knapt nok barn som er etnisk norske og flere skoler har en stor andel med elever med elendige lese- og skriveferdigheter, men det er kanskje ikke et problem bare multikulturen kan få blomstre?
Ordfører Fabian Stang har også forståelse for etniske nordmenn som føler seg fremmede i sitt eget nærmiljø. Men det er ikke disse han besøker. Det er Det Nye Norge som får oppmerksomhet og blir presentert som en idyll. Hva med den opprinnelige befolkningen som føler at tilværelsen er så vanskelig at de gir opp og flykter vekk?
Stang skjønner at det er vanskelig for mange å oppleve at nærmiljøet går fra kun å ha etnisk norske beboere til å bli en smeltedigel av hele verden: ”Jeg har full respekt for dem som føler seg fremmedgjort i eget nærmiljø, men vi kan ikke løse det med å tvangsflytte folk. Vi må ha en god skole, alle må lære seg norsk og integreres”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Stoltenberg, Jens
Statsminister
Dette viser at Stoltenberg ikke vil ta inn over seg at terroren var et angrep på Arbeiderpartiet – ikke Norge – for den politikken partiet fører med hensyn på innvandringen til landet og islamiseringen av det samme landet. Dette til tross for at over halvparten av befolkningen er i mot at landet fører en slik politikk. Dessuten – ingen har vel utnyttet terrorhandlingen til egen fordel mer enn Stoltenberg og hans regjering.
Thomassen, Turid
Turid Thomassen er leder i partiet Rødt og kommunestyrerepresentant på Lillehammer.
Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.»
De innvandringskritiske stemmene dominerer innvandringsdebatten. De har sluppet til med nesten hva det skulle være – tilnærmet uimotsagt. Her må også venstresiden ta selvkritikk. Vi har vært for unnvikende. En del har nok tenkt at det ikke nytter å ta opp kampen mot den gjentatte muslimhetsen og det monomane islamfokuset i mediene.
De siste årene har fremmedfrykten stått i veien for en virkelighetsorientert og nødvendig inkluderingsdebatt. Nå øyner vi muligheten for en reell debatt om inkludering, uten ensidig fokus på islam og hijab. Forhåpentligvis klarer vi å skape en debatt om arbeid, utdanning og utjevning av økende forskjeller – forhold som er langt mindre sensasjonelle, men desto viktigere for vellykket inkludering.
Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Thorbjørnsen, Per A
Bystyrerepresentant for Venstre i Stavanger
I forrige uke var bystyret i Trondheim kommune først ute med å be regjeringen gi papirløse flyktninger arbeidstillatelse. Torsdag ettermiddag fulgte et enstemmig formannskap i Stavanger opp. I et vedtak ber de «regjeringen legge forholdene til rette for at ureturnerbare flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato». Det var Venstres Per A. Thorbjørnsen som tok opp saken i formannskapet og fikk med seg alle partiene.
Hvor dustete kan et formannskapsmedlem bli?
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Tveit, Hans-Carl
Sitter for V i Bergen Bystyre
Oddny Miljeteig (SV) klarte ikke å holde tårene tilbake da Harald Myklebust (KrF) gikk på talerstolen og fortalte at partiet støttet hennes interpellasjon om papirløse asylsøkeres rettigheter i oktober 2011.
Bakgrunnen for interpellasjonen er de 15 asylsøkerne som sitter i kirkeasyl i Johanneskirken. SV ba bystyret om å sende en anmodning til regjeringen om å sikre at de asylsøkerne som har fått endelig avslag på sine søknader, skal få lov til å arbeide og tjene penger lovlig så lenge de er i landet.
”De 15 som sitter i kirkeasyl har gitt tusenvis av papirløse et ansikt. Det er det denne saken handler om”, sa Hans-Carl Tveit (V).
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Tørresdal, Bjørg
Alle flyktninger i Norge bør få tilbud om sin egen guide, mente Bjørg Tørresdal (KrF) i april 2009. Ordningen med flyktningguider fantes allerede her i landet, men altfor få kjente til den, ifølge Kristelig Folkepartis innvandrerpolitiske talskvinne. Hun mente ordningen burde utvides slik at alle nyankomne flyktninger fikk tilbudet: ”Mennesker som er med i en forening eller et lag kan inkludere og tilby en aktivitet som de selv er med på. Det offentlige kan organisere mye, men det å inkludere er nok mer vellykket når det skjer i en sammenheng”. Tørresdal viste til situasjonen i USA, der flyktninger fra land som Somalia og Iran var bedre integrert enn i Norge: ”De har i flere tiår hatt et aktivt arbeid for at innvandrere som bosetter seg i en kommune eller en bydel skal få oppfølging lokalt. De skal få hjelp til å finne ut hvor det er butikker og offentlige kontorer. De skal få hjelp når de begynner i jobb. Og de skal få ha noen å snakke med når de bosetter seg”. Røde Kors og organisasjonen Kristent interkulturelt arbeid organiserte frivillige som ville være guider for flyktninger. Tørresdal håpet flere nordmenn vil stille opp som guider, og at organisasjonene fikk mer penger til arbeidet: ”De trenger administrasjon til å sette i gang en ordning med flyktningguider over hele landet. Det bør vi sørge for å få til”.