NYE NISSELUEFOLK
Teksten nedenfor er utdrag fra "Norsk Innvandringsleksikon"
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Agøy, Berit Hagen
Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd
Ber kristne gå i moské
Generalsekretær Berit Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge. Berit Hagen Agøy mener norske kristne må vise solidaritet med muslimer. – Velkommen, sier imam.
Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd la tirsdag ut et notat på Den norske kirkes hjemmesider hvor hun oppsummerer noen konkrete lærdommer og utfordringer etter terroren. ”Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer og religiøse minoriteter i Norge, og vi vet at mange norske muslimer er blitt reddere etter 22. juli, selv om de også har erfart å bli inkludert i det store, nasjonale fellesskapet. Vi har hatt flere møter med lederne i Islamsk Råd, som har fortalt om hatefulle ytringer og fysiske angrep på gata på muslimer i timene etter terroren. De har også vært redde i tiden etterpå. De er redde for at det kan finnes flere som har de samme holdningene som gjerningsmanne i Norge, og de har vært redde for at moskeene er mål”.
Til redde muslimer uttrykker generalsekretæren solidaritet og felleskap. Til «kristne og andre som frykter muslimer eller islam vil vi si: Bli kjent med en muslim. Da vil du oppdage et medmenneske med et mangfold av egenskaper – akkurat slik som alle andre nordmenn»,
Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Bangstad, Sindre
Stipendiat
Vi lar Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H), føre ordet:
Under overskriften «Uakseptable ytringer» har professor Arne Johan Vetlesen, skribent Bushra Ishaq, stipendiat Sindre Bangstad og professor Thomas Hylland Eriksen utviklet en del tanker om ytringsfriheten etter 22. juli. Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover,
For det første blir vi fortalt at det norske debattklima før 22. juli har vært uakseptabelt hardt, og at vi har vært med på å tåle en urett som ikke rammer oss selv. Deretter virker det som forfatterne mener at det er praktiseringen av ytringsfriheten i norsk offentlighet som har ført frem til handlingene 22. juli.
Deretter trekkes inn en del historiske tilfeller, bl.a. omtalen av grupper av enkeltmennesker som fratas sine menneskelige trekk som grunnlag for forfølgelse, og i de verste tilfellene, utslettelse. At det dreier seg om totalitære samfunn som ga makthaverne muligheter til å ensrette og manipulere menneskene fra fødsel til død, gjør at parallellene halter ved overføring til et rotfestet demokrati som det norske.
Forfatterne lar Ytringsfrihetskommisjonen gjennomgå for at den er naiv når den sier at «vårt demokrati er basert på en forestilling om at det offentlige rom stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker.» Likeledes får vi høre at det er problematisk at kommisjonen går svært langt i å individualisere ansvaret for innholdet og formen på ytringer og det hele har ført til at redaktører har kunnet fraskrive seg ansvaret for å gi hatefulle ytringer spillerom. Men hva er alternativet til individuelt ansvar? Kollektivt ansvar for å luke ut uønskede ytringer? Individuelt ansvar innebærer at man må svare for grenseoverskridende ytringer i ettertid. Kollektivt ansvar trekker i retning av forhåndssensur. Er det virkelig det man ønsker?
Lest i sammenheng og i klartekst er forfatternes budskap at ytringsfriheten det siste tiåret er trukket for langt. Det reiser flere spørsmål. På hvilken måte tenker de seg at ytringsfriheten skal begrenses? Det underliggende spørsmål ligger nesten ferdig formulert i kritikken av Ytringsfrihetskommisjonen: Hvordan kan «vi» – de myndige, voksne, anstendige menneskene, få lagt bånd på ytringene fra «de andre», de umodne, de uanstendige.
Verre er det at kronikkforfatterne stiller opp en karikatur av ytringsfriheten som sin motstander. «Ytringsfrihetsabsoluttisme hvorved enhver ytring blir verdifull i seg selv» og «alle ytringer tillegges like stor verdi». Jeg har aldri hørt om noen som mener at alle ytringer pr. definisjon er av verdi og likeverdige med alle andre ytringer. Formulert på denne måten blir ytringsfrihet og verditomhet det samme. I sin iver etter å relativisere og redusere ytringsfriheten viser forfatterne at de heller ikke helt har forstått ytringsfrihetens begrunnelse. Når gode og dårlige ideer stiller til start, er det ikke for at alle skal vinne, men for at de dårlige skal forkastes.
«Har så ikke de som er innbitt skeptiske til bestemte minoriteter og til utviklingen i retning av et mer flerkulturelt samfunn noen rett til å ytre seg om dette? Her står et liberalt samfunn overfor krevende avveininger», hevder forfatterne. Samtidig får vi vite at «det er ingen menneskerett å ytre seg i offentligheten.» Slik nedgraderes ytringsfriheten som verdi.
Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover. Kronikken skylder leseren å beskrive hvordan ytringsfriheten tenkes innsnevret, og hvem som skal gjøre det. Forfatterne nøyer seg i denne omgang med å berede grunnen for et trangere rettslig spillerom for ytringer i Norge i tiden som kommer.
Så gikk det nøyaktig en måned fra tragedien 22. juli til det første krav om mindre ytringsfrihet sto på trykk.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Bjørgum, Tarje
Tarje Bjørgum er politisk rådgiver i Abelia
Tall fra SSB viser at Norge trenger 220 000 nye arbeidstakere innen 2014, og at størstedelen vil måtte komme fra utlandet. - Nå må regjeringen melde Norge på i den globale konkurransen, sier Tarje Bjørgum i Abelia - Innvandringspolitikk er derfor i høyeste grad også næringspolitikk
Ifølge Abelia er innvandrere i Norge en uvurderlig ressurs for norsk økonomi. På hjemmesiden skriver de: ”Innvandrere har med seg verdifull kompetanse, som videreutvikles her. Selvsagt tar det noe tid før nykommere finner seg til rette, men tendensen er klar. I motsetning til den øvrige trenden sikter innvandrerungdom i større grad mot utdannelse i tekniske og naturvitenskaplige fag, noe den kunnskapsbaserte økonomien er helt avhengig av. Gruppen norskfødte med innvandrerforeldre har faktisk den høyeste andel i høyere utdanning, viser tall fra SSB. Hele 38 prosent av disse 19-24 åringene finner vi på et universitet eller en høyskole, mot 31 prosent i befolkningen for øvrig. Her finner vi svært mange oppegående ikke-vestlige innvandrere”.
Borgen, Erling
Filmskaper og forfatter
Teltene til palestinerne i flyktningleiren utenfor Kulturkirken Jakob i Oslo dokumenterer en skammelig og umenneskelig asylpolitikk.
De fleste av palestinerne i flyktningleiren ved Jakobskirken har bodd i Norge i mer enn to år. Mange har fått endelig avslag på sine søknader. Men de er ureturnerbare. De er uten papirer. De er navnløse og er fratatt alle rettigheter. De kan verken sendes tilbake med tvang eller ved å reise frivillig. De kan ikke søke arbeid eller få noen form for sosial hjelp. Norge er snart alene i Norden om å nekte asylsøkere retten til å skaffe seg arbeid mens de venter på behandlingen av sine asylsøknader. Teltene foran Jakobskirken dokumenterer uverdigheten i den norske asylpolitikken.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Byhring, Jan-Bendiks
Høyesterett bestemte torsdag 16. april 2009 å behandle utvisningssaken mot 13 år gamle Ashok. I mellomtiden var et team fra Lørenskog kommune på vei til India der Ashok Jegatiswaran hadde flyktet på grunn av urolighetene i hjemlandet Sri Lanka.
”Denne saken er helt forferdelig. Ashok var en fantastisk gutt, flink på skolen, og med gode framtidsutsikter. Nå er han tatt ut av skolen, og bor i noe som minner om en flyktningleir” sa Jan-Bendiks Byhring, som var administrasjonssjef i kommunen og som hadde fulgt saken fra begynnelsen:
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Clemet, Kristin
Leder i Civita.
Kristin Clemet skriver i en kronikk 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er vi helt enig i skriver Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Dahle, Lars
Rektor / førsteamanuensis ved Mediehøgskolen Gimlekollen
Terrorhandlingen 22. juli var et dramatisk angrep på det multikulturelle samfunnet. Derfor trenger vi inkluderende, respektfulle og tydelige multikulturelle fellesskap. Kan det tenkes at kristne forsamlinger faktisk har en sentral rolle å spille her?
Kan det tenkes at lokale norske kristne forsamlinger – enten dette gjelder i kirke, frikirke og bedehus – fremover kan spille en ledende rolle i å bekrefte det multikulturelle som positiv ressurs? Dette ville i tilfelle bety at forsamlingene på dette samfunnsområdet spiller på lag med andre aktører innenfor det sivile samfunn, uten at dette går på akkord med trosoverbevisning og verdimessig særpreg.
På den ene siden utfordrer dette lokale norske kristne fellesskap til virkelig å inkludere enkeltpersoner og grupper med ulik kulturell og nasjonal bakgrunn. Kanskje må noen kristne miljøer her ta et nødvendig oppgjør med underliggende negative holdninger til våre nye landsmenn. På den andre siden utfordrer dette bildet av “konservative kristne” som intolerante, kritiske eller nølende til det multikulturelle. Kanskje må noen norske nyhetsmedier og noen miljøer utenfor kristen sammenheng her ta et oppgjør med noen av mediemytene, ikke minst i etterkant av 22/7.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Eldhuset, Knut Olaf
Advokat og Venstrepolitiker,
Advokat og Venstrepolitiker, Knut Olaf Eldhuset, mener statens håndtering av papirløse er for dårlig. Nå vil han gå til sak. ”Jeg vurderer et gruppesøksmål mot staten på vegne av mange som tilhører denne gruppen. Både barn og voksne lider” sier advokat Knut Olaf Eldhuset, som også sitter i bystyret for Venstre i Sandnes.
Tidligere har papirløse og deres hjelpere prøvd å nå frem til politikere om at de må kunne gis amnesti, slik det praktiseres i andre land. Eldhuset mener dette også kan være en løsning. ”Jeg har mye kontakt med grupper i denne situasjonen og håper at staten kan lande på en amnestiløsning her, noe annet tror jeg vil være ugjennomførbart, Den norske stat greier ikke å forhandle frem en returavtale med myndighetene i Eritrea eller Etiopia i overskuelig fremtid”.
Han mener derfor at det er viktig at den norske kirke, til tross for motstand fra myndighetene, hjelper papirløse. ”Det er oppsiktsvekkende, men samtidig flott, fra mitt ståsted å se at kirken virkelig engasjerer seg og sier at dette er umenneskelig. Det tar jeg av meg hatten for”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Engstad, Nils Asbjørn
Forsker Katja Jansen Fredriksen ved Universitetet i Bergen mente i mars 2009 at norske dommere måtte sette seg inn i islamsk sharialov. Fredriksen arbeidet med en doktorgrad ved det juridiske fakultet ved UiB, og temaet handlet om hva som skjer når sharianormer møter norsk familierett. Dommerforeningen mente utspillet var interessant.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Fattnes, Reidun
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010. Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Fleischer, Harald
Ungdomsskolelærer i Nittedal
Jeg har fått med meg at høyreekstremistene er ”bekymret for vårt lands tradisjoner og grunnleggende verdier”. Problemet er at de har store vansker med å definere disse verdiene. Når de forsøker, kommer de opp med et sammensurium av universelle verdier og forstokkede politiske ”verdier” som kun deles av deres egen lille gruppe med en samme paranoide forestillingsverden.
At tradisjonen med skolegudstjeneste ikke lenger bør være et arrangement i skolens regi, er knyttet til at tiden med tvangskristning omsider bør være over i et demokratisk land som Norge. Dette har ikke noe med ”snikislamisering” å gjøre, det har med demokrati og humanisme å gjøre.
Andre vil ha og har ytringsfrihet til å si hva de vil om snikislamiseringsteorikernes menneskefiendtlige og ondskapsfulle budskap. Og vi avgjør selv hva vi sier og hvordan vi sier det. Disse teoretikerne får være fornøyd med at store deler av pressen til stadighet løper etter dem for å intervjue dem og tilby dem spalteplass.
Det virker som lederen for den ekstreme bevegelsen NDL tror at andre slipper unna med aktiviteter de selv vil ha monopol på, som ”vold, trusler, samfunnsopprør eller annen usmakelig oppførsel”. Det er nettopp slike aktiviteter vår tids høyreekstreme aktivistmiljøer er kjent for.
Neida, ytringsfrihet har ikke noe for seg – sensur er tingen, unntatt når man selv skal spre hets og hat.
Flåthen, Roar
LO-leder
LO-leder Roar Flåthen vil svare på høyre-radikal terror med å verve flere innvandrere som tillitsvalgte. Venstresida må framover stå på barrikadene for at det er plass til alle, også de som kommer fra andre kulturer og religioner.
Vi skal ha stor takhøyde, og i et demokrati er det plass til oss alle. Flerkulturelle samfunn er en positiv ting. Nå har det fått en ny dimensjon, det er en del av demokratibygginga. Våre nye landsmenn må integreres og bli en del av demokratiet, og benytte stemmeretten. Vi må gjennom dette få enda flere til å aktivisere seg, også i fagbevegelsen. Vi har hatt prosjekter for å få flere innvandrere som tillitsvalgte. Det arbeidet må fortsette, og vi må skru opp aktiviteten.
Det er utrolig at Breivik kunne ha så mye rart i hodet. Men tankegodset er ikke noen nyhet. Det er en del av det høyreekstreme tankegodset, frykten de skal bygge opp mot islamisering, og debatten om frykt mot andre religioner og kulturer. Han representerer en ekstrem side som ikke er spiselig i den politiske debatten. Men vi ser at disse kreftene er framvoksende, og det kommer stadig nye grupper som deler disse synspunktene. Det er skremmende.
Fredriksen, Tove
Rektor på Øren skole.
Rektor har ingen forklaring på hvorfor femteklassingene på Øren skole i Drammen i desember 2011 ble ilagt nisselueforbud på juleavslutning.
På spørsmål om hvorfor nisseluenekten ble innført, eller hvem som støtes av at tiåringer møter opp på juleavslutning med nisselue, blir det stille i andre enden av røret. ”Jeg vet ikke annet enn begrunnelsen som er gitt om at avslutningen skulle være for alle. Men jeg vet jo at nisselua i utgangspunktet ikke er forbundet med en kristen jul. Vi er ikke er en skole som ønsker å bli identifisert med at vi nekter barn å bruke nisseluer. Vi har ulike aktiviteter, der noen barn syns det er hyggelig å gå med nisseluer og andre ikke. Dessuten er det viktig å få fram at målet med den aktuelle avslutningen var å vise fram det elevene hadde jobbet med denne høsten. De hadde ikke begynt å øve på julesangene enda.
Likevel ble det sendt ut en invitasjon til juleavslutning med en stor julenisse trykket på innbydelsen. Invitasjonen ble senere forandret til vintermarkering.
Gjerland, Nils
Ordfører i Førde i februar 2010. Førde formannskap bad i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og mor hennes fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og mor hennes er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
Ordfører Nils Gjerland (Sp) kom også til å holde appell på folkemøtet som mandag 15. februar 2010 skulle holdes til støtte for Jawanas sak.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Grotle, Olve
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010. Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Grung, Anne Hege
Doktorgradstipendiat
Vi lar Kristian Kahrs føre ordet:
Farlig venstreideologisk teologi
Det er stor grunn til å være skeptisk til teologien Anne Hege Grung står for, og som så mange venstreorienterte teologer i Den norske kirke med bakgrunn fra Teologisk Fakultet, har hun en totalt urealistisk forestilling om forbindelsen mellom høyreekstremisme og kristen tro.
Leserne bør også være oppmerksom på at teologien er farget av at hun er tilknyttet de liberale, mange vil si ultraliberale miljøene i Studentforbundet og Kirkens Bymisjon. Hvis vi ser på hennes doktorgradprosjekt, Kvinner, erfaringer og hellige tekster. En feministisk kristen-muslimsk hermeneutisk analyse, er dette en stereotypi på det feministiske akademiske miljøet blant teologer. Dette er delen av Den norske kirke som er mer opptatt av å ha en, raus, åpen og tolerant dialog med islam og andre kvinneundertrykkende ideologier enn å forkynne det radikale evangeliet om Jesu frelse for menneskers synd.
Språket i dette innlegget er meget ladet når hun starter sitt innlegg med å si at Anders Behring Breivik er medlem av Den norske kirke. Deretter prøver hun å advare mot høyreekstrem tankegang i teologien. Les bare hva slags samlebegreper hun definerer innen det hun kaller høyreekstrem, kristen ideologi: Antisemittisme, hat mot muslimer eller annen rasistisk ideologi, hat mot feminisme og kamp mot likestilling.
Grung glemmer her at antisemittisme mye mer utbredt i muslimske miljø enn i kristne miljø, og hun er meget lemfeldig med ordet hat. Her er det verdt å minne Grung om at islamkritikk ikke er det samme som hat mot muslimer. Jeg forventer mer av en seriøs akademiker enn å strø hat-karakteristikker rundt seg.
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Hagen, Alf van der
Ansvarlig redaktør og adm. Direktør i Morgenbladet
Altfor få har tatt til motmæle mot anonymt, høyreekstremt hatprat i store norske nettaviser. Mange har nok vært rystet, men i praksis helt likegyldige til de giftige ordene, og latt dem bre om seg.
Det er naivt å tro at ord ikke fører til handling. Ord er det mektigste som finnes. Men i boken Europas skam hevder den svenske forfatteren Lisa Bjurwald at de høyreekstreme organisasjonene i seg selv ikke er den største faren for demokratiet, men derimot deres innflytelse på de etablerte politiske partiene i Europa.
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Halvorsen, Eva Marie
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010. Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Hanssen, Rolf-Arne (SV, Vadsø)
Ordførerkandidat for SV i Vadsø
De siste 25 årene har Vadsø vært et av landets utstillingsvinduer for flyktningpolitikken. Som eneste kommune i landet har Vadsøs politikere ikke èn gang sagt nei til å ta imot det antallet asylsøkere og flyktninger som staten har bedt om. Om lag ti prosent av kommunens innbyggere har flyktningbakgrunn. Den lokale SV-toppen er enig i at valglista bør reflektere innbyggersammensetningen” Selv om antallet valgbare personer med flyktningbakgrunn ikke er så høyt som ti prosent av innbyggertallet, burde vi åpenbart ha hatt flere kandidater med en annen bakgrunn, og helst langt høyere opp på lista”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Haugsvær, Bjørn Harald
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010.
Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Helland, Tarjei
Forfatter
I forbindelse med at Øren skole i Drammen nektet 5. klassingene å ha på nisselue under juleavslutningen i desember 2011 skriver Tarjei Helland følgende:
O’ hellige jul som det stormer i vannglass!
Du kødder ikke med nisselua til Ola Nordmann!
Så kanskje er dette et grep ansvarsfulle, omsorgsfulle, profesjonelle og velmenende lærere har tatt for å kunne inkludere absolutt alle i klassen i en juleavslutning? Vi som har vært noen år i skolen, og som er opptatt av fellesskap, vet nemlig at man skal ikke miste flere enn én før fellesskapet taper. Man kan ikke være inkluderende ved å ta hensyn til nesten alle. Og hva vet vi – kanskje var det en elev i den nevnte klassen som bare hadde anledning til å delta på markeringen dersom det ble en «vintermarkering» uten nisseluer, i stedet for en «julefest».
Og dersom det ikke var hensynet til en, eller flere, enkeltelev(er), men noe helt annet som lå bak, vil jeg si: Men kjære vene, kan det være så farlig? Det skal da vel i himmelens navn mer enn en «vintermarkering» uten nisseluer til for å fjerne jula fra norske skoler og klasserom! Det stormer som kjent sjelden så kraftig som i et vannglass.
Det er jammen ikke enkelt å gjøre noe godt i det enfoldige Norge. Men takk til lærerne ved Øren skole som prøver!
Jfr. også www.ingenkommentarer.no
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Hoel, Per Anders
Han mener: Norske politiske blodigheter kommer fra høyre kant. Igjen forbauses folk og samfunnstopper av subkulturer ingen trodde fantes. Oslo-bomben er åpenbar politisk ekstremisme av verste slag, også i internasjonal målestokk. Men på vår hjemlige arena er det fellestrekk med andre drap og politisk vold fra ytre høyre. Nasjonalistisk aktivitet har rystet oss før. For igjen har oppspillet til blodigheter fått utvikle seg i det stille og når det smeller er gjerningsperson igjen «brun» eller ekstremt mørkeblå.
Kan det ikke være så enkelt at det hele koker ned til av noen ønsker å stoppe innvandringen, noe de glade sensurister i m.a. Vårt Land prøver å boikotte? Ytringsfrihet er ikke noe hyggelig.
Holmås, Heiki
SVs innvandringspolitiske talsperson
Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid.
Norge har mye å lære av de andre europeiske landene når det gjelder å finne en løsning på den uholdbare situasjonen for lengeværende papirløse. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004.
SV mener det nå er på tide at Norge får en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for regulerings-programmer. Det er med andre ord særnorsk å ikke finne en løsning for papirløse immigranter.
Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. Det gjelder særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold.
Hva med å sørge for at de ikke kommer inn i landet overhode – samt vise politiet hvor de kastet papirene sine.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Husby, Gunnar
Folk på landet vet ikke nok om hva innvandring innebærer, mente lederen i Bygdeungdomslaget september 2008. En undersøkelse vist at bygdefolk var mer negative til innvandring enn byfolk og leder Gunnar Husby i Norges Bygdeungdomslag mente det kom av liten kontakt. Han trodde også det var fremmedfrykt som er en av forklaringene: ”Ja, hvorfor skulle det ikke ha noe med fremmedfrykt å gjøre? Tallene viser også at de yngste vurderer innvandring mer positivt enn de eldste. Det syntes Husby var lovende for framtida: ”Det er en naturlig konsekvens av at de unge i dag har vokst opp i ei flerkulturelt samfunn. Det er veldig positivt, og lover godt for integreringa. Kontakten er mindre, jo eldre man er. Det er ikke vanskeligere enn som så”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Jamholt, Andrè H.
Ansvarlig redaktør i Sandnesposten
Det er viktig å huske på at det i Sandnes er mange mennesker med utenlandsk bakgrunn. Samtidig er det heller få plasser i byen der etniske nordmenn i dag har muligheten til å treffe mennesker med en annen kulturbakgrunn. Kanskje er det nå på tide at vi lærer vår nye landsmenn bedre å kjenne. Det å ta kontakt kan være med på å bryte ned mange fordommer og skape større forståelse. Alle er vi nordmenn, uavhengig av bakgrunn, hudfarge og religion.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Johansen, Dag Otter
Utviklingsredaktør i Budstikka
”Budstikka kommer fortløpende til å slette innlegg i denne viktige diskusjonen som er av ren innvandringsfiendtlig karakter”
Jada – Budstikka faller inn i mønsteret for norske aviser: Ingen ytringsfrihet for dem som er i mot innvandring – her skal det sensureres!
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Johansen, Ivar
Bystyremedlem i Oslo
Verdig behandling av papirløse migranter - privat forslag fra Oslo bystyres medlemmer Ivar Johansen og Marianne Borgen:
1.Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.
2.Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.
3.Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Kirketeig, Jorunn Eide
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010. Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Kjellberg, Janne
Janne Kjellberg er journalist. Jobber med kultur og samfunnstoff i NRK P2. Har produsert flere radiodokumentarer om papirløse for NRK
”Det minste vi kan gjøre er å se dem og anerkjenne at de faktisk lever her”, skriver Janne Kjellberg om de ureturnerbare flyktningene. Hverken kommunen eller domkirken ønsket å ha et flyktningtelt som viser frem den norske asylpolitikkens umenneskelige side midt i byen.
Nylig gikk en gruppe ureturnerbare flyktninger på beina fra Oslo til Trondheim. Gjennom asylmarsjen forsøkte de å bli synlige for det norske samfunnet. Så langt har de ikke lykkes med å nå frem i riksmediene. Som et par tusen andre mennesker i Norge er de 25 marsjdeltagerne uten oppholdstillatelse i Norge, men av ulike grunner kan ikke norske myndigheter tvangssende dem til hjemlandet. I stedet lever de illegalt og rettighetsløst i Norge på ubestemt tid.
Av de mange papirløse jeg har vært i kontakt med siste årene, er det mange som aldri vil reise frivillig hjem, uansett. Flukten har medført for mange brente broer, og frykten for hva som venter i hjemlandet er for stor.
I flere europeiske land rapporteres det om branner og opptøyer inne i leirene. Flertallet av dem som tvangssendes ut av Norge sendes til andre EU-land der de har søkt asyl tidligere, der mange ender opp i disse leirene. De risikerer fengsling og internering uten å ha utført noen straffbar handling. Mange av dem tvangssendes fra det ene europeiske asylfengselet til det neste. De fleste av dem har bare forsøkt å skaffe seg et bedre liv.
Sammen med Caroline Rugeldal har hun skrevet boken ”Papirløs i Norge”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Kokkvold, Per Edgar
Generalsekretær i Norsk Presseforbund
Han mener dørene bør lukkes under fengslingsmøtet for Anders Behring Breivik
”Det er ikke nødvendig at Brevik får en plattform til å formidle sine syke synspunkter. Det har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, til media .
(Professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, er helt uenig med Kokkvold. Jusprofessoren mener det ville være sterkt «uheldig» dersom fengslingsmøtet går bak lukkede dører av frykt for at samfunnet skal få innsikt i Behring Breiviks perspektiver. ” Det ville være prinsipielt sterkt uheldig om fengslingsmøtet går for lukkede dører, dersom årsaken er at man vil hindre den siktede å redegjøre for sitt syn. Den anklagedes rett til å forklare seg og forsøke å rettferdiggjøre sine handlinger overfor allmenheten er en viktig del av samfunnets rettsikkerhet, også i en straffesak som denne. Det må gjelde også der det er tale om så avskyelige handlinger som i denne saken).
Har norsk presse ikke lært noe eller forstått noe av den tragedien som inntraff 22.07.2011?
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Langbach, Tor
Administrativ sjef for norske domstoler
Direktør ved Domstoladministrasjonen Tor Langbach åpner for å la shariadomstoler få en formell plass i norsk rettsvesen og vil gi muslimske konflitråd makt og offisiell status i Norge:
”Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt. Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om”.
Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler: ”Det ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er”
Har Langbach den vurderingsevne og de mentale evner som er nødvendig for å lede Domstoladministrasjonen?
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Larsen, Alexandra Irene
Tamilene i Bergensområdet kunne i januar 2010 glede seg til tamil radio som skulle ha sending fra klokken seks til syv alle hverdager. Redaksjonen bestod av fem frivillige tamiler. De ga sine lyttere nyheter, både fra Sri Lanka og det som skjedde i Bergen og resten av Norge, tamil musikk og radioteater.
Religionshistoriker Alexandra Irene Larsen skrev nå doktorgrad om tamilene i Norge. Hun sa at dette viste engasjement og viljen blant tamiler: ”Siden dette er frivillig arbeid på hverdager synes jeg at det er ganske imponerende. Det er fint at de samarbeider med andre grupper og religioner. Det viser deres samarbeidsvilje”. Hun mente at Radio Tamil gjorde det riktig å fokusere både på nyheter fra Sri Lanka og det som skjer i Norge: ”For de som ikke snakker godt norsk, vil dette være en formidlingskanal. De driver radio på tamil, de praktiserer språket deres. Det vil skape en sterkere identitet for tamil”. Jfr. Radio tamil
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Ljøstad, Eivind
Sjefredaktør i Fedrelandsvennen
Dagens nordmenn har forskjellige hudfarger og religioner og ulik etnisk bakgrunn.
Ikke bare er muslimfrykten – men også rasismen – fortsatt utbredt. Fordommene i forhold til muslimer og mennesker med annen hudfarge viser seg å være motstandsdyktige.
Å integrere innvandrere handler om å gjøre dem funksjonsdyktige i et fellesskap. Å lære dem norsk, skaffe dem arbeid og få dem til å delta i samfunnslivet. Det er bred enighet om at vi skal stille krav til innvandrere som bosetter seg i vårt land. Men da må vi også åpne for å innfri kravene. Tenker vi på vårt eget ansvar når vi stenger dem ute fra våre møteplasser privat og på ulike arenaer i samfunnet?
Arbeid er en helt nødvendig forutsetning for integrering. Voksne i arbeid blir rollemodeller for barn og unge som ser at det er muligheter selv om de ikke har norsk opphav. Her bør bedrifter vise samfunnsansvar og ansette flere med innvandrerbakgrunn.
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Lunde, Nils Terje
Forsvaret ville i april 2009 ha egne muslimske felt-imamer som skulle jobbe sammen med de kristne feltprestene.
Iden interne utredningen ble det også foreslått å endre prestetjenesten i militærleirene radikalt. I april 2009 var feltprestene i Forsvaret underlagt Den norske kirke. Det kunne det bli slutt på. Feltprest Nils Terje Lunde, som hadde ledet arbeidet med utredningen, mente Forsvaret ikke lenger kunne ha et system der 60 feltprester var underlagt Den norske kirke: ”Vi går inn for at feltprestkorpset skilles fra Den norske kirke og blir utvidet til å omfatte geistlige fra alle tros- og livssynssamfunn. En stadig større del av befolkningen tilhører andre tros- og livssynssamfunn, dette må gjenspeiles i Forsvaret. Det foreslås derfor å opprette en egen religionsnøytral avdeling, der både der både kristne prester og muslimske imamer skal gjøre tjeneste”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Lyngstad, Terje
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010. Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Midttømme, Ingeborg
Møre-biskop
Fredag ettermiddag forlot det afghanske konvertittparet Karimian/Bolanda Norge. ”Vi rømmer fra Norge” sier Ali Karimian. ”UDI og Une tror ikke på oss. De tror ikke på vår tro. Vi kom til Norge for å være i et fritt, kristent land. Vi ville gå i kirken og be i frihet. Vi ville være med andre kristne. Men UDI og Une sier at vi er løgnere og at vi har blitt døpt bare for å få norsk pass. De har ikke gitt meg anledning til å møte Utlendingsnemnda ansikt til ansikt. Hvis de mente jeg løy, kunne de stilt meg tusen spørsmål om min tro, om protestantisme, lutherdom, katolisisme, ortodoks kristendom og Martin Luther. Men de lar meg ikke snakke.
”Dette er trist. Det går bare ikke an. Dette er menneskerettighetsbrudd”, sier biskop Ingeborg Midttømme. Hun kjenner ikke ekteparet, men er opprørt over å ha lest at ekteparet to ganger fikk avslag i Une av nemndleder alene uten å få anledning til å legge frem sin sak for full nemnd.” Hvis ekteparet har konvertert, er det menneskerettighetsbrudd å avslå søknaden. Da har de krav på beskyttelse”
Midttømme mener at Une ikke har gjort noen juridisk saksbehandlingsfeil ved at en nemndleder alene har avgjort saken. ”Selv om beslutningen er etter lovens bokstav, er den ikke etter lovens ånd. Vi skal beskytte de svake”.
Midttømme har selv vært nemndmedlem i Une i fire år før hun ble biskop. Hun kritiserte i vår saksbehandlingen i Une og tok til orde for å opprette et menneskerettighetsombud. «Jeg følte jeg skrev ut en dødsdom», sa hun om en sak hun var med å behandle som nemndmedlem.
Ekteparet hadde utreisedato 26. august og fikk i Unes siste avslag i september melding om at de oppholdt seg ulovlig i landet. I et brev datert 20. september informerer UDI dem om at de ikke lenger har krav på økonomiske ytelser i mottaket.
Så de såkalte kristne norske biskoper syns ikke norsk lov er noe å rette seg etter – nå er det deres definisjon av lovens ånd som gjelder.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Miljeteig, Oddny (SV)
SVs gruppeleder i Bergen bystyre og leder for komité for
Helse og sosial.
15 personer fra Iran, Kurdistan og Afghanistan har søkt tilflukt i Johanneskirken i Bergen. Asylsøkerne nekter å spise, som en protest mot myndighetenes behandling av papirløse flyktninger i Norge. De 15 asylsøkerne har alle fått avslag på asylsøknadene sine, men mener det er farlig for dem å returnere til hjemlandene.
”De er redde for å bli sendt til tortur og død”, sier Oddny Miljeteig (SV) om asylantene i Johanneskirken. Sammen med Tina Åsgård i SV, leverte Miljeteig tirsdag en interpellasjon til bystyremøtet førstkommende mandag.Der oppfordrer de Bergen bystyre til å be nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i de papirløses situasjon, blant annet ved å sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være papirløse.
De to SV-politikerne har også sendt et privat forslag til bystyret, der de ber om en verdig behandling av de papirløse. Forslaget går ut på at bystyret skal be regjeringen legge til rette for at papirløse asylsøkere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.” Vi ber også byrådet om å se om det er mulig å finne lokale løsninger”, skriver de i forslaget.
Miljeteig og Åsgård krever også at byrådet sørger for at de papirløse i Bergen mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Nielsen, Sigurd
Sigurd Nielsen er formidler ved Nord-Østerdal museum og hadde lenge arbeidet med dokumentasjon av innvandrerfortellinger: ”Det starta som eit tiltak i forhold til Mangfaldsåret. Museet skal spegle samtida vi lever i og innvandrarar ei viktig gruppe. Særleg i små lokalsamfunn som vi har i Nord-Østerdalen. Å synleggjere at det er eit stort etnisk mangfald blir viktig”. Nielsen besøkte folk hjemme og ba de fortelle sin livshistorie. I alt tolv personar. Resultatet er både en utstilling ved museet og et bidrag til «Mangfoldige minner». ”Innvandrarar er viktige i små lokalsamfunn. Dei er litt annleis, og eg trur dei har med seg ressursar som vi har bruk for. Eg får ei kjensle av at mindre lokalsamfunn ikkje alltid er så dynamiske, innvandrarar kan komme med forslag til å gjere ting på ein annan måte. Det er det behov for i Bygde-Noreg. Dei gjer bygda meir levedyktig, for om folk skal bli buande her, må det vere eit visst mangfald og det må vere opent for å vere annleis. Dei fleste føler at dei blir tatt i mot og forstått som den dei er.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Nome, Petter
Nome er administrerende direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
I et innlegg skriver Petter Nome blant annet at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen «påstår hun ble sjokkert» over at massemorderen Anders Behring Breivik har vært medlem i partiet. ” Men prøvde hun en eneste gang å bidra til den brua de fleste av oss prøver å bygge mellom folk og kulturer? Det gjorde hun aldri”. Han anklager Siv Jensen for å score billige poeng på å snakke om islamisering og nasjonale og kristne verdier.
Nome skriver følgende om ledere for europeiske, høyrepopulistiske partier: - De har et klart ansvar for det klimaet der hat og vold er et alternativ for deres mest utålmodige støttespillere.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Nøringset, Nordvall
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010. Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Olsø, Rune
Leder i Trondheim Arbeiderparti
Arbeiderpartiet i Trondheim ber regjeringen endre innvandringspolitikken når det gjelder papirløse innvandrere. For flertallet i bystyret gikk torsdag kveld inn for at de papirløse skal få arbeidstillatelse i Trondheim fram til de blir sendt ut av landet. Dermed sender de et sterkt signal til regjeringen om å endre den nasjonale innvandringspolitikken. ”Vi ønsker å sende et signal til regjeringen og til høyresiden i norsk politikk om at man må tenke seg om en gang til” sier leder Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti
Han mener at de papirløse innvandrerne må ha muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet i påvente av å bli sendt ut av landet. De papirløse innvandrerne er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer.
”Det må være slik at folk som er papirløst i Trondheim, har jobb, betaler skatt og kan klare seg selv til de blir sendt ut av Norge. Det handler om menneskeverd, men det handler også om at de skal delta og bidra til fellesskapet”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Opsahl, Carl Petter
Musiker og gateprest i Kirkens Bymisjon
Hiphopkulturen har sin opprinnelse i etnisk sammensatte og fattige områder av bydelen the Bronx i New York på 1970-tallet. Fra begynnelsen av har hiphop vært en flerkulturell bevegelse, der ungdom kan på tvers av ellers til dels konfliktfylte etniske tilhørigheter.
“The Hip Hop Declaration of Peace” som ble overlevert FN og UNESCO er et dokument som i 18 punkter gir veiledning for bevaring av hiphopkulturen og fredelig samkvem og forståelse mellom ulike religioner og etnisiteter som anses for å være grunnleggende i hiphopkulturen.
Også i Norge har hiphopkulturen vært en viktig brobygger mellom ungdommer fra ulike etniske grupper. I ungdomsklubber og frivillige organisasjoner har hiphopere inspirert ungdom til å engasjere seg og ta fatt i sin egen livssituasjon.
Når vi i tiden fremover skal tenke på utfordringene og mulighetene i det flerkulturelle Norge, har vi mye å lære av hiphop.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Partapuoli, Kari Helene
Leder i Antirasistisk Senter
Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?
Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.
Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.
Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.
Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.
Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.
Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Pedersen, Arve
3. kandidat for Nittedal Venstre
Norge, verdens rikeste land, har blitt et attraktivt sted for innvandrere. Med vår rikdom er det faktisk forståelig.Men er alle innvandrere her for å suge penger ut av felleskassa mens de planlegger terrorisme?
Vi må uansett aldri slå hånda av dem som virkelig trenger vår støtte. I Norge er frihet og likeverd universelle rettigheter, de fleste reelle flyktninger som kommer hit kommer fra samfunn hvor det er langt fra den friheten vi tar for gitt. Derfor bør vi hjelpe dem som kommer til Norge og trenger vår beskyttelse. Friheten skal gjelde over alt, for alle, men med frihet følger også ansvar, et sosialt ansvar for hverandre, og et ansvar for et godt oppvekstmiljø for barn og unge.
Vi kan velge å se på integrering som noe positivt og ikke møte det nye med frykt. Da kan vi få et flerkulturelt Nittedal med gastronomiske opplevelser i landsbyen Rotnes og spennende kulturopplevelser i et nytt kulturhus. Et flerkulturelt og tolerant samfunn vil stimulere barn og unge til å se at alle er likeverdige, men likevel ulike på en positiv måte.
Venstre vil jobbe for et liberalt samfunn hvor det er plass til alle, et samfunn hvor det er lov til å lykkes, et samfunn hvor de som trenger støtte til et verdig liv skal få det, og et inkluderende samfunn hvor det er takhøyde nok til å være annerledes.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Rugeldal, Caroline
Caroline Rugeldal er sosiolog og journalist. Hun jobber som vaktsjef i Dagsnytt 18, NRK, og har produsert flere radiodokumentarer om papirløse for NRK. Sammen med Janne Kjellberg har hun skrevet boken ”Papirløs i Norge” Jfr. Kjellberg, Janne
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Røhmen, Eirik
Patentingeniør hos Onsager AS
Jeg kan selvsagt ikke svare for andre enn meg selv, men jeg avstår fra å være med på hylekoret mot kriminalitet begått av innvandrere fordi dette problemet blir misbrukt av innvandringsmotstandere til å fremme et krav om å stanse innvandringen til Norge og til å innføre rettsstatslige uakseptable midler som fengsling uten lov og dom (internering av asylssøkere). Jeg vil ikke ha konsentrasjonsleire i Norge - hvilket er hva et lukket asylmottak i realiteten er.
Jeg akter ikke å være en nyttig idiot for de som ønsker en slik utvikling av vårt samfunn.
Det kan være – men Røhmen er jo vitterlig allerede nyttig idiot for innvandringsindustrien
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Røsland, Stian Berger
Byrådsleder i Oslo
En viktig utfordring er å motvirke en utvikling hvor ulike kulturer og befolkningsgrupper lever i parallelle samfunn uten særlig kontakt. Derfor må vi bidra til å etablere flere kontaktpunkter og mer interaksjon på tvers av ulike grupper, religioner, generasjoner, miljøer og kulturer. Det er viktig at vi evner å ivareta dette mangfoldet, løfte det frem og synliggjøre dets positive sider og de mulighetene som ligger i det.
Skolen er vårt viktigste verktøy for å gjøre barn og unge godt rustet som voksne til å klare seg selv i arbeid og sin egen hverdag. Språkopplæring må stå sentralt i barnehage og skole. Viktige tiltak i skolen vil blant annet være å styrke arbeidet med å sikre nødvendige, grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i norsk. Vi må sikre alle barn tilbud om plass i barnehage med språkopplæring før skolestart. Høy kompetanse blant ansatte i disse sektorene med hensyn til språktiltak og flerkulturell pedagogikk, vil være meget viktig, både nå og i tiden fremover. For å kunne klare seg i Norge er språket avgjørende, det er derfor vi satser så sterkt på dette i Osloskolen.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Sandbakken, Knut
Seniorprest og Arbeiderpartimedlem.
Jeg er opptatt av hvordan vi skal leve sammen i det flerkulturelle Oslo. Det er en av grunnene til at jeg stiller som BU-kandidat for AP i Bydel Sagene
En debatt vi ikke blir ferdig med er innvandringspolitikken. Med den globalisering vi står overfor, er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter i hovedstaden på en, positiv og god måte. Oslo må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte.
Som osloborgere har vi alle et ansvar for at bli en del av byens fellesskap. De grunnverdier vi har og verner om må ikke bli ekskluderende. De er inkluderende. Det er vårt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet.
Vår kristne kulturarv bygger på respekt for andres tro. For det er på mange måter en berikelse å få nye landsmenn til Norge. 17. mai med skolebarn opp Karl Johansgt. fra ikke-europeiske kulturer, syngende med norske flagg. Det er på høy tid å tenke nordmenn som noe langt mer enn det vi er oppdratt til
Vi tar i hvert fall ikke vare på vår kulturarv ved å fremelske fremmedfrykt og stille spørsmål om vårt verdigrunnlag vil gå til grunne i møte med nye kulturer. Kanskje Gud nettopp skapte så få av oss i landet langt mot nord så andre også kunne bosette seg her og lære oss litt om det religiøse og kulturelle mangfold?
Av hensyn til det flerkulturelle Oslo er det viktig at det i valgkampen blir en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk som i høyeste grad angår Oslo.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Schjelderup, Harald (Ap)
Byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet i Bergen
Like før selve åpningen av valgkampen i Bergen, oppsto det en opphetet diskusjon mellom Venstre-leder Trine Skei Grande og tre-fire eldre menn på Torgallmenningen.
Ifølge Venstre-lederen skal de ha stoppet henne for å si at landet holdt på å flyte over av innvandrere, og at de burde ha blitt sendt hjem.
– Jeg har forbannet meg på at etter det som har skjedd, så skal jeg ikke la slike ting stå uimotsagt. Man skal møte og man skal stille spørsmål tilbake, sier Skei Grande som var tydelig preget etter debatten.
Noen titalls meter unna står Arbeiderpartiets stand. De deler ut roser med partiets byrådslederkandidat Harald Schjelderup i spissen. Han støtter Skei Grande i at ekstreme holdninger ikke skal få stå uimotsagt.
Hvilke ekstreme holdninger hadde de eldre herremennene?
'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Simonsen, Marie
Debattredaktør i Dagbladet
I november 2011 skriver Simonsen ma. følgende:
Det er ikke de hatefulle ytringene som mangler plass.
I november 2011 skriver Simonsen ma. følgende:
Påstander om at det multikulturelle samfunnet river Norge i filler, er ikke lenger en enkel provokasjon, men direkte knyttet til en ideologi som har endt i død og fordervelse.
Det har ikke manglet på problematisering av det flerkulturelle samfunnet de siste åra. Tvert om har innvandring en uforholdsmessig stor plass i den politiske debatten, og da sjelden med positivt fortegn.
Det er ikke lenger en festtale fra en trygg sofa om å våge å ta debatten. Hvis ikke smeller det, ble det sagt før 22. juli, som om vi kunne takke oss selv om vi ikke slapp til hatefulle ytringer. Selv de velvillige aksepterte påstanden om sensur og knebling.
Feil - det var ikke de hatefulle ytringene som manglet plass. Det var de som talte imot.
På lik linje med andre i Dagbladet, er ikke Simonsen en journalist, men en venstreekstrem, politisk aktivist uten evne til å se de langsiktige konsekvensene av innvandring og islamisering.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Sletaune, Pål
Regissør
Kan ikke fordra statens manglende vilje til å gi amnesti til papirløse flyktninger.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Slettebø, Margrete
I mars 2009 kom det frem at politiet hadde henlagt de fleste sakene etter Gaza-opptøyene i Oslo 8. – 10. januar 2009. Kun 10 av 194 pågrepne risikerte straff. «Vi kom oss ikke vekk!». «Vi hørte ikke politiet». Unnskyldningene stod i kø da politiet etterforsket de 194 demonstrantene som ble innbrakt eller pågrepet under de dramatiske opptøyene i Oslo. Oslo ble betegnet som en krigssone, flere titalls butikker ble ramponerte og folk ble slått og overfalt på åpen gate. 72 saker ble umiddelbart lagt til side fordi de pågrepne var under 18 år. De hadde politiet hatt «bekymringssamtaler» med. Av de resterende 122 sakene var alle henlagt – med unntak av ti saker. Bare to var domfelt eller tiltalt, åtte var under etterforskning.
”Dette viser at et mindretall var kriminelle som kom for å lage bråk” sa leder i Fellesutvalget for Palestina, Margrete Slettebø. Tidligere hadde både politi, politikere og kommentatorer hevdet at det store flertallet var helt ukjente for politiet. Den interne politirapporten viste altså at dette ikke var riktig.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Stanghelle, Harald
Harald Stanghelle er politisk redaktør i Aftenposten.
Anders Behring Breivik vil at dagens fengslingsmøte skal gå for åpne dører. Han vil ha en talerstol. Den får han ikke.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Stavrum, Kjersti Løken
Redaktør i Aftenposten
Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning, skriver Kjersti Løken Stavrum om Oslo Maraton. En spisset påstand: Deltagerne ser like ut. Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning. Alle er ikke med.
Men i fraværet av folk flest ligger også problemet: Aktiv konkurransetrening slik den omtales og presenteres i mediene, er ikke et allemanns-fenomen.
Birken er et annet eksempel på hvor lett man kan tro at hele nasjonen er i bevegelse. Her står det om sekunder for å få deltagerplass. Men så viser det seg at pakistanere flest faktisk ikke sykler i det hele tatt. Det glemte Veivesenet helt å tenke på da de laget en beskrivelse av hvem som sykler i Oslo: Oslosyklisten er oss alle (¿) Syklistene fordeler seg over alle aldersgrupper, begge kjønn, er jevnt fordelt, og vi sykler på alle typer sykler.
Og hva så - det er vel trangt nok i Oslo, hadde det ikke vært bedre for alle parter om pakistanerne dro hjem?
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Stavrum, Gunnar
Redaktør i Nettavisen
Ingen talestol for en massemorder:
Massemorderen Anders Behring Breivik skal få en åpen rettssak, men ingen talestol til å fremføre sitt voldsbudskap.Derfor må selv en brutal og grusom forbryter få en åpen rettssak. Offentligheten må være tilstede. Vi må høre hva Anders Behring Breivik forklarer, men det er ingen grunn til å gi en massemorder en talestol hvor han fritt kan spre sine meninger.
Nei – ytringsfrihet skal vi ikke ha noe av.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Steen, Rune Berglund
Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter
Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?
Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.
Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.
Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.
Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.
Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.
Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Strømmen, Øyvind
Frilansjournalist
I media og hos politikerne har imidlertid fokuset på islamistisk terrorisme blitt mer og mer enøyd, preget av manglende kjennskap til ulike terrorgruppers motiver og i blant av en slående historieløshet. Strategier og forklaringsmodeller som gjør muslimske terrorister til noe grunnleggende annerledes enn «våre egne terrorister» gjør det vanskeligere å bekjempe dem: likhetene mellom høyreekstreme og islamistiske terrorister er langt større enn ulikhetene.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Sveen, Heidi Helene
Pedagog og samfunnsviter
«Etter og (sic!) ha lest en del av budskapene til Breivik må jeg si meg enig i mye av det han sier» skriver Lars-Petter (20), på bloggen sin. Han synes at den terrorsiktede har et poeng. Utover sin irrasjonelle frykt for muslimer, tror jeg ikke han er nevneverdig I
Jeg betviler at noen av disse har tilbrakt timer, dager og uker med å følge det høyreekstreme miljøet som skriver lange blogginnlegg om trusselen fra islam.
Advarslene mot å bruke hatretorikk er på sin plass. Ord er virksomme, og hatske ord har hatefulle virkninger. Vi skal møte islam- og muslimhets med saklige imøtegåelser og irettesettelser.
Øk din egen og barnets bevissthet. Ikke vær tilbakeholden med å veilede barna. Slå ned på alt som kan minne om usunne ideer om muslimer og innvandrere.
Gi elevene faktabasert kunnskap om islam og muslimer, om innvandring og integrering. Luft ut fordommene.
Samfunnsviter? Har vi ikke snart fått nok av slike uintelligente samfunnssynsere?
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Søvik, Margrethe
Dr. art., seniorrådgiver, senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU)
Mange av holdningene som finnes innenfor de islamofobiske miljøene kan på ingen måte kalles religionskritikk. Her er det snakk om rabiate konspirasjonsteorier, om hemmelige planer om verdensherredømme og islamisering av Europa ved hjelp av kollaborasjon med korrupte europeiske politikere og intellektuelle, og gjennom muslimsk innvandring og reproduksjon.
Men på samme måte som andre religioner, leves islam ut i spennet mellom dypt personlig engasjement og blott markering av religiøse høytider. For mange med bakgrunn i muslimske land er ikke religion relevant overhodet. Religiøse fortolkninger og praksiser er heller ikke løsrevet fra politisk og historisk kontekst. Islam blant tredjegenerasjons innvandrere i Europa er ikke det samme som det besteforeldrene brakte med seg. Muslimske organisasjoner
Det er problematisk om forskning som forsøker å gi et nyansert bilde av islam avskrives som politisk korrekthet, og det er enda mer problematisk om muslimer og muslimske organisasjoner som forsøker å formidle sine synspunkter blir møtt med en mur av mistillit.
Er slike fordomsfulle og forutinntatte mennesker brukbare i undervisning?
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Synnestvedt, Marita
Samfunnsengasjert skribent
Ja til muslimske skoler
Den generelle holdningen til private muslimske skoler (og barnehager) i det norske samfunnet er i beste fall tvilende, i praksis negativ. Man synes ikke det fremmer integreringen. Og i det samme glemmer man både at det eksisterer flere særskilte kristne skoler og barnehager samt at det er full trosfrihet i Norge. Kanskje enda viktigere - islam er nå blitt Norges nest største religion. I religionsfrihetens navn bør man derfor (for skams skyld) ikke kunne forby skoler med muslimsk formålsparagraf mens man tillater samme undervisning, bare formålsparagrafen er kristen. Demokratiet må være for alle.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Taraldsvik, Stian Valla
Fylkessekretær i AUF Sør-Trøndelag
Vi har alle samlet oss om en del felles norske verdier, og det er ikke verdier som handler om norske fjell og hytter. Det er verdier som omsorg, kjærlighet og åpenhet. Eventuelle forskjeller mellom etniske nordmenn og minoriteter har blitt mye mindre.
Valla Taraldsvik mener Norge har lyktes med mye i integreringen: ”Velferdsordningene ivaretar de aller fleste. Vi har et åpent arbeidsmarked, og det jobbes aktivt med inkluderende arbeidsliv. Vi er på vei, vi har mange gode løsninger. AUF ønsker å gå lengre i integreringspolitikken. Minoritetsbarn og etnisk norske barn må møtes og bli kjent så tidlig som mulig, det er viktig i arbeidet mot fordommer og konflikter. I AUF jobber vi også for en enda bedre språkopplæring. Vi vil at de skal føre en mer human asyl– og innvandringspolitikk. Vi vil ta inn flere kvoteflyktinger, og vi mener at en del utsendinger av familier med barn til farlige hjemland ikke er en human politikk. Her er det store skillelinjer mellom AUF og Ap.
AP har kanskje ikke vært flink nok til å sette ord på fremmedfrykten og har kanskje ikke jobbet godt nok med spørsmålene rundt rasisme og integrering.
Vi må videreføre våre gode velferdsordninger, det er veldig viktig for å inkludere flest mulig i samfunnet. For det andre må vi satse på gratis kjernetid i barnehagene og bedre språkopplæring. Og til slutt må vi ta en debatt om våre egne holdninger til innvandring. Vi må møte innvandrere med større raushet og åpenhet. De skal selvfølgelig gjøre sin plikt og kreve sin rett. Men når de lærer seg norsk og ønsker å bli integrert, må også vi møte dem på en annen måte enn før.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Taule, Jan
Fast medlem av Førde formannskap i februar 2010. Førde formannskap ba i februar 2010 om at tamilske Jawana og hennes mor fikk asyl. ”Norske styremakter må ta konsekvensen av at dei har late Jawana vere i Norge i fire av dei viktigaste åra i livet hennar, og at ho er blitt langt på veg norsk” sa kommunens fremste folkevalgte i erklæringen som fikk enstemmig tilslutning under formannskapsmøtet 11. februar 2010
Formannskapet sa de støttet støttegruppen sin bønn om omgjøring av UNE sitt vedtak, slik at Jawana og hennes mor fikk asyl og opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Jawana og hennes mor er tamiler som flyktet fra vold og overgrep på Sri Lanka. De hadde funnet seg godt til rette i Førde, men hadde nå gått i dekning etter at de i januar 2010 fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Flere formannskapsmedlemmer ga uttrykk for at de ville bringe saken oppover i sine egne parti.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Thomassen, Turid
Turid Thomassen er leder i partiet Rødt og kommunestyrerepresentant på Lillehammer.
Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.»
De innvandringskritiske stemmene dominerer innvandringsdebatten. De har sluppet til med nesten hva det skulle være – tilnærmet uimotsagt. Her må også venstresiden ta selvkritikk. Vi har vært for unnvikende. En del har nok tenkt at det ikke nytter å ta opp kampen mot den gjentatte muslimhetsen og det monomane islamfokuset i mediene.
De siste årene har fremmedfrykten stått i veien for en virkelighetsorientert og nødvendig inkluderingsdebatt. Nå øyner vi muligheten for en reell debatt om inkludering, uten ensidig fokus på islam og hijab. Forhåpentligvis klarer vi å skape en debatt om arbeid, utdanning og utjevning av økende forskjeller – forhold som er langt mindre sensasjonelle, men desto viktigere for vellykket inkludering.
Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Thorstvedt, Svein Inge
Kirkeverge i Den norske kirke i Stavanger.
Papirløs jobbet ulovlig i kirke
Kirkevergekontoret i Stavanger lot en utvist utenlandsk statsborger uten arbeidstillatelse jobbe i Hinna kirke. Så dukket politiet opp. I forrige uke fikk Kirkevergekontoret i Stavanger besøk av to politibetjenter. De ansatte fikk klar beskjed om å rette seg etter norsk lov.
”Jeg sa at vi skulle rettet oss etter politiets pålegg, men at det var med tungt hjerte”, sier Svein Inge Thorstvedt, kirkeverge i Den norske kirke i Stavanger. Mannen hadde en deltidsjobb, tilsvarende mellom 10 og 20 prosents stilling. ” Da politiet kom og sa at det var ulovlig, hadde vi ikke annet å gjøre enn å si ham opp. Men vi kommer til å støtte ham på andre måter” sier Thorstvedt
Han forteller at han fortalte politiet at de selvsagt måtte gjøre jobben sin, men at kirken kom til å jobbe politisk mot regelverket. ”Kirken har en plikt til å ta vare på folk som er i en alvorlig og vanskelig livssituasjon. Dette dreier seg om mennesker som er i en håpløs situasjon, og som ikke kan vende tilbake til hjemlandet sitt. Det er vår kristenplikt å rette ut en hjelpende hånd”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Tovan, Aage
Høyesterett bestemte torsdag 16. april 2009 å behandle utvisningssaken mot 13 år gamle Ashok. I mellomtiden var et team fra Lørenskog kommune på vei til India der Ashok Jegatiswaran hadde flyktet på grunn av urolighetene i hjemlandet Sri Lanka.
Ordfører Aage Tovan var glad for at Ashok nå skulle få saken behandlet i Høyesterett: ”Ashok er en Lørenskoggutt. Han har krav på samme beskyttelse som alle andre Lørenskoggutter. Vi synes det er fint at Høyesterett har valgt å behandle saken. Dette er en sak som handler om rettferdighet. Dette har vært en lang kamp, men vi har aldri gitt opp håpet”. Det hadde gått tre år siden Norge utviste 13 år gamle Ashok til Sri Lanka. Kommunen hadde hele tiden kjempet for at Ashok skulle få bli i Norge, og hadde ført saken for både for tingretten og lagmannsretten uten å vinne fram. Men kommunen tolket begge de tidligere avgjørelsene som usikre og valgte å anke saken inn for Høyesterett.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Tvedten, Inge
Seniorforsker
Chr. Michelsens Institutt, Bergen
Ja til økt innvandring. Norge bør ta imot flere ikke-vestlige innvandrere, og det er all grunn til å være integreringsoptimist. Det er mange grunner til at økt innvandring og kontakt med mennesker fra andre land og kulturer vil bli avgjørende. Det blir viktig for Norges posisjon i verden. Vi har mye å lære av folk utenfra. Økt kontakt med folk fra andre land og kulturer vil gjøre våre liv rikere. Økt mangfold vil gi økt livskvalitet.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Vetlesen, Arne Johan
Professor
Vi lar Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H), føre ordet:
Under overskriften «Uakseptable ytringer» har professor Arne Johan Vetlesen, skribent Bushra Ishaq, stipendiat Sindre Bangstad og professor Thomas Hylland Eriksen utviklet en del tanker om ytringsfriheten etter 22. juli. Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover,
For det første blir vi fortalt at det norske debattklima før 22. juli har vært uakseptabelt hardt, og at vi har vært med på å tåle en urett som ikke rammer oss selv. Deretter virker det som forfatterne mener at det er praktiseringen av ytringsfriheten i norsk offentlighet som har ført frem til handlingene 22. juli.
Deretter trekkes inn en del historiske tilfeller, bl.a. omtalen av grupper av enkeltmennesker som fratas sine menneskelige trekk som grunnlag for forfølgelse, og i de verste tilfellene, utslettelse. At det dreier seg om totalitære samfunn som ga makthaverne muligheter til å ensrette og manipulere menneskene fra fødsel til død, gjør at parallellene halter ved overføring til et rotfestet demokrati som det norske.
Forfatterne lar Ytringsfrihetskommisjonen gjennomgå for at den er naiv når den sier at «vårt demokrati er basert på en forestilling om at det offentlige rom stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker.» Likeledes får vi høre at det er problematisk at kommisjonen går svært langt i å individualisere ansvaret for innholdet og formen på ytringer og det hele har ført til at redaktører har kunnet fraskrive seg ansvaret for å gi hatefulle ytringer spillerom. Men hva er alternativet til individuelt ansvar? Kollektivt ansvar for å luke ut uønskede ytringer? Individuelt ansvar innebærer at man må svare for grenseoverskridende ytringer i ettertid. Kollektivt ansvar trekker i retning av forhåndssensur. Er det virkelig det man ønsker?
Lest i sammenheng og i klartekst er forfatternes budskap at ytringsfriheten det siste tiåret er trukket for langt. Det reiser flere spørsmål. På hvilken måte tenker de seg at ytringsfriheten skal begrenses? Det underliggende spørsmål ligger nesten ferdig formulert i kritikken av Ytringsfrihetskommisjonen: Hvordan kan «vi» – de myndige, voksne, anstendige menneskene, få lagt bånd på ytringene fra «de andre», de umodne, de uanstendige.
Verre er det at kronikkforfatterne stiller opp en karikatur av ytringsfriheten som sin motstander. «Ytringsfrihetsabsoluttisme hvorved enhver ytring blir verdifull i seg selv» og «alle ytringer tillegges like stor verdi». Jeg har aldri hørt om noen som mener at alle ytringer pr. definisjon er av verdi og likeverdige med alle andre ytringer. Formulert på denne måten blir ytringsfrihet og verditomhet det samme. I sin iver etter å relativisere og redusere ytringsfriheten viser forfatterne at de heller ikke helt har forstått ytringsfrihetens begrunnelse. Når gode og dårlige ideer stiller til start, er det ikke for at alle skal vinne, men for at de dårlige skal forkastes.
«Har så ikke de som er innbitt skeptiske til bestemte minoriteter og til utviklingen i retning av et mer flerkulturelt samfunn noen rett til å ytre seg om dette? Her står et liberalt samfunn overfor krevende avveininger», hevder forfatterne. Samtidig får vi vite at «det er ingen menneskerett å ytre seg i offentligheten.» Slik nedgraderes ytringsfriheten som verdi.
Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover. Kronikken skylder leseren å beskrive hvordan ytringsfriheten tenkes innsnevret, og hvem som skal gjøre det. Forfatterne nøyer seg i denne omgang med å berede grunnen for et trangere rettslig spillerom for ytringer i Norge i tiden som kommer.
Så gikk det nøyaktig en måned fra tragedien 22. juli til det første krav om mindre ytringsfrihet sto på trykk.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Gabrielsen, Guro Voss
Rådgiver for Bylab i Norsk Form.
Like før sommeren etablerte en gruppe palestinske flyktninger seg på tomta mellom DogA og Jacobs kirke. Beboerne har ulike erfaringer som asylsøkere, noen er avvist, mens andre venter på behandling av søknaden sin. Til felles har de at de ikke finner plass i det samfunnet vi har å by på. Verken det gamle vi, eller det nye vi synes å kunne romme den plassen i vår bevissthet disse menneskene krever. Å stenge dørene eller jage palestinerne vekk, er en proteksjonistisk krok på døra for et reelt mangfoldig byliv.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Westli, Hermann
Leder av AP i Vadsø
Det er ikke bare SV i Vadsø som har slitt med å finne representanter for flyktninger og innvandrere. Arbeiderpartiet, som har hatt ordføreren de fire siste årene, har ikke klart å finne en eneste kandidat til å fylle sine 23 plasser. Ap-leder Hermann Westlie i Vadsø sier partiet sleit med i det hele tatt å finne kandidater til kommunevalget ” Det hadde jo vært hyggelig med innvandrere på lista, helt klart. Så dette er noe vi må gjøre bedre neste gang”
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Woje, Thor
Sjefredaktør i Romerikes Blad
Ordbruk og retorikk er da også blitt et politisk debattema idet vi står i etterdønningene av grusomhetene knyttet til 22. juli. Noen evner ikke å tenke dypere enn «det er nå bare ord». De skjønner ikke eller vil ikke innse ords sprengkraft. Andre er gått i selvransakelsens hjørne og angrer i dag på hvilke ord de har brukt før terroren rammet. De gjør en form for retorisk botsøvelse i det offentlige rom. Men noen av disse, som Frps Christian Tybring-Gjedde, framstår bare med en påtvunget tilsynelatende anger som vanskelig kan oppfattes troverdig.
Det er spesielt Fremskrittsparti-politikere som blir konfrontert med tidligere ordbruk. Massedrapsmannens tilknytning til partiets ungdomsavdeling og dets ideologi for noen år siden, er åpenbart svært ubehagelig. Terroristens islamofobi deles fortsatt av både aktive partipolitikere og mange av partiets velgere.
Respekten for ord som våpen handler ikke bare om valg av enkeltord. Det handler like mye om politikeres bruk av ord for å framsette usannheter, som gjerne gjentas og gjentas for å få dem til å bli tilsynelatende sannheter. Det handler om å bruke formuleringer og begreper som bidrar til å etablere holdninger, fordommer og fremmedfrykt det ikke er saklige grunner for.
Når Carl I. Hagen i tillegg til sin ufølsomhet for terrorens ofre, igjen hevder at de fleste terrorister er muslimer, så er det løgn. Det gjelder heller ikke «på verdensbasis», som han nyanserer det med. Terrorstatistikk viser at både i Europa og i USA representerer muslimer et lite mindretall, i Sør-Amerika er de nærmest fraværende. Det er bare i muslimske land hoveddelen av terroren utføres av muslimer.
Vi må fortsatt praktisere utstrakt ytringsfrihet i dette landet. Vi skal fortsatt ha plass til skarpe og provoserende meninger, også de som vekker ubehag. Men vi hadde kommet oss et skritt videre om politikere og andre med ytterliggående meninger hadde holdt seg til fakta når de velger hvilke ord som skal være deres våpen i kampen om samfunnsutviklingen.
Det er et typisk trekk blant venstreekstreme sjefredaktører at de verbalt er for ytringsfrihet – men foretrekker sensur i praksis.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Wyller, Trygve
Dekan ved det Teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Dekan Trygve Wyller ved det Teologiske fakultet er positiv til å ansatte muslimer ved institusjonen.
Kirkeloven forbyr ikke-kristne ansatte hos Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dekan Trygve Wyller vil likevel gjerne ansette muslimer. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje”. Wyller mener det hadde vært en fordel og en styrke å ansette muslimer på TF
Gjennom de siste to århundrene har fakultetet forvaltet kristen teologi på akademiske premisser, men nå som islam er blitt en betydelig religion i Vesten, mener dekan Trygve Wyller at islam må inn i en tilsvarende akademisk fortolkningstradisjon. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje. Det finnes miljøer i islam som ikke ønsker det, som vi i alle år har sett på kristendomssiden, men jeg tror det er til styrke for islam i Vesten, til styrke for det norske samfunn, til styre for Den norske kirke og norsk kristendom, at samtalen mellom islam og kristendom også skjer på akademiske premisser, og ikke bare ut fra trospostulater”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Øian, Hogne
Norsk Institutt for Naturforskning
Høyreradikale fiendebilder
De høyreradikale innvandringsmotstanderne hevder til stadighet at deres ytringer enten blir forsøkt taushetsbelagt eller gjort til gjenstand for en såkalt demonisering. I beste fall er dette uttrykk for en betydelig overdrivelse. Skulle det være noe riktig i påstandene, har det lite å gjøre med at kritikk av den rådende innvandringspolitikken ikke aksepteres. Snarere dreier det seg om reaksjoner på at innvandringsmotstanderes utsagn og synspunkter ofte bidrar til å skape et fiendebilde av innvandrere i sin alminnelighet og muslimer i særdeleshet.
De høyreradikale innvandringsmotstanderne har en tendens til å redusere innvandrere til marionetter for det som oppfattes å være deres kulturelle og religiøse bakgrunn.
Dessverre er det mye som taler for at dette er representativt for store deler av den høyreradikale innvandringsmotstanden. Bruken av brede generaliseringer, samt essensialiseringen av kultur og religion, skaper et bilde av ikke-vestlige innvandrere og muslimer som grunnleggende annerledes en «oss» nordmenn. Etter min oppfatning tar. Det er i første rekke de høyreradikales enøyde og lite sannferdige agitasjon som forhindrer rasjonell meningsutveksling om temaer som angår innvandring og flerkulturalitet.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
