NYE KANDIDATER FOR RETTSAPPARATET FOR FORBRYTELSER MOT DET NORSKE FOLK, DET NORSKE SAMFUNN OG DEN NORSKE STAT.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Agøy, Berit Hagen

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd

Ber kristne gå i moské

Generalsekretær Berit Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge. Berit Hagen Agøy mener norske kristne må vise solidaritet med muslimer. – Velkommen, sier imam.

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd la tirsdag ut et notat på Den norske kirkes hjemmesider hvor hun oppsummerer noen konkrete lærdommer og utfordringer etter terroren. ”Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer og religiøse minoriteter i Norge, og vi vet at mange norske muslimer er blitt reddere etter 22. juli, selv om de også har erfart å bli inkludert i det store, nasjonale fellesskapet. Vi har hatt flere møter med lederne i Islamsk Råd, som har fortalt om hatefulle ytringer og fysiske angrep på gata på muslimer i timene etter terroren. De har også vært redde i tiden etterpå. De er redde for at det kan finnes flere som har de samme holdningene som gjerningsmanne i Norge, og de har vært redde for at moskeene er mål”.

Til redde muslimer uttrykker generalsekretæren solidaritet og felleskap. Til «kristne og andre som frykter muslimer eller islam vil vi si: Bli kjent med en muslim. Da vil du oppdage et medmenneske med et mangfold av egenskaper – akkurat slik som alle andre nordmenn»,

Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bjørgum, Tarje

Tarje Bjørgum er politisk rådgiver i Abelia

Tall fra SSB viser at Norge trenger 220 000 nye arbeidstakere innen 2014, og at størstedelen vil måtte komme fra utlandet. - Nå må regjeringen melde Norge på i den globale konkurransen, sier Tarje Bjørgum i Abelia - Innvandringspolitikk er derfor i høyeste grad også næringspolitikk

Ifølge Abelia er innvandrere i Norge en uvurderlig ressurs for norsk økonomi. På hjemmesiden skriver de: ”Innvandrere har med seg verdifull kompetanse, som videreutvikles her. Selvsagt tar det noe tid før nykommere finner seg til rette, men tendensen er klar. I motsetning til den øvrige trenden sikter innvandrerungdom i større grad mot utdannelse i tekniske og naturvitenskaplige fag, noe den kunnskapsbaserte økonomien er helt avhengig av. Gruppen norskfødte med innvandrerforeldre har faktisk den høyeste andel i høyere utdanning, viser tall fra SSB. Hele 38 prosent av disse 19-24 åringene finner vi på et universitet eller en høyskole, mot 31 prosent i befolkningen for øvrig. Her finner vi svært mange oppegående ikke-vestlige innvandrere”.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Clemet, Kristin

Leder i Civita.

Kristin Clemet skriver i en kronikk 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er vi helt enig i skriver Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken.

Eldhuset, Knut Olaf

Advokat og Venstrepolitiker

Advokat og Venstrepolitiker, Knut Olaf Eldhuset, mener statens håndtering av papirløse er for dårlig. Nå vil han gå til sak. ”Jeg vurderer et gruppesøksmål mot staten på vegne av mange som tilhører denne gruppen. Både barn og voksne lider” sier advokat Knut Olaf Eldhuset, som også sitter i bystyret for Venstre i Sandnes.

Tidligere har papirløse og deres hjelpere prøvd å nå frem til politikere om at de må kunne gis amnesti, slik det praktiseres i andre land. Eldhuset mener dette også kan være en løsning. ”Jeg har mye kontakt med grupper i denne situasjonen og håper at staten kan lande på en amnestiløsning her, noe annet tror jeg vil være ugjennomførbart, Den norske stat greier ikke å forhandle frem en returavtale med myndighetene i Eritrea eller Etiopia i overskuelig fremtid”.

Han mener derfor at det er viktig at den norske kirke, til tross for motstand fra myndighetene, hjelper papirløse. ”Det er oppsiktsvekkende, men samtidig flott, fra mitt ståsted å se at kirken virkelig engasjerer seg og sier at dette er umenneskelig. Det tar jeg av meg hatten for”

Erdal, Marta Bivand

Forsker ved institutt for fredsforskning (prio)

De etniske brillene vi mennesker så ofte ser verden gjennom må av. Islamofobi og fremmedfrykt må møtes med kunnskap basert på forskning som ser individene bakom kategoriene. Men hva slags forskning er det?

For oss som forsker på migrasjon har det vært et sjokk å se at norsk innvandringspraksis kan være motivasjon for en massakre verden ikke har sett maken til. Usikkerheten melder seg når man møter ytringer i det offentlige rom fra personer, som mener samfunnets minste felles multiplum burde være kulturell homogenitet og etnisk renhet. Personer som stiller seg utenfor det verdibaserte fellesskapet vi så komme til uttrykk, blant annet gjennom rosetogene i sommer. Slike ytringer stiller også krav om klar tale fra forskere.

Forsker og forsker fru Blom – venstreekstrem aktivist er vel en bedre betegnelse.

Evang, Karl Eldar

Psykoanalytiker

Evang arbeider som en av 100 frivillige personer med helsefaglig bakgrunn ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo. Dette senteret er etablert og drevet av Kirkens Bymisjon og Oslo Røde Kors, som så behovet da de mistenkte at en marginalisert og usynlig gruppe mennesker, de papirløse flyktningene, gikk for lut og kaldt vann når det gjaldt helse.

Senteret har holdt åpent i ett og et halvt år, og venterommet fylles opp tirsdagskvelder og torsdager på dagtid med flere titalls flyktninger. Det har kommet rundt 800 pasienter. Senteret kan ikke annonsere og mener det har berørt toppen av et isfjell.

Flakstad, Fred Ove (Ap)

Ordfører i Torsken kommune i Troms

Ordfører Fred Ove Flakstad (Ap) åpner for at asylsøkere med endelig avslag likevel skal få bo i Norge. En forutsetning kan være at de avviste asylsøkerne skriver en kontrakt med kommunen om å bo og arbeide der i minst fem år. ”Ja hvis det er personer som kan integreres greit i samfunnet og har en grei fortid, så ser jeg ikke noe problem i at dette ikke skulle kunne skje her i Torsken”.

Hva er da hensikten med et endelig avslag? Hvordan er det mulig å rote det slik til?

Fleischer, Harald

Ungdomsskolelærer i Nittedal

Høyreekstrem virkelighetsforståelse

I den flerkulturelle avisen Utrop, har Ronny Alte, som presenterer seg som leder for noe som heter Norwegian Defence League (NDL), en artikkel der han usensurert uttrykker sin mening om det han mener er (snik)islamiseringen av Europa. Betegnende nok har hans usensurerte meningsytring tittelen ”Vi kan ikke si det vi mener”. Pressen har stått i kø for å trykke og kringkaste ytringene fra de høyreekstreme, paranoide snikislamiseringsteoretikerne.

Jeg har fått med meg at høyreekstremistene er ”bekymret for vårt lands tradisjoner og grunnleggende verdier”. Problemet er at de har store vansker med å definere disse verdiene. Når de forsøker, kommer de opp med et sammensurium av universelle verdier og forstokkede politiske ”verdier” som kun deles av deres egen lille gruppe med en samme paranoide forestillingsverden.

At tradisjonen med skolegudstjeneste ikke lenger bør være et arrangement i skolens regi, er knyttet til at tiden med tvangskristning omsider bør være over i et demokratisk land som Norge. Dette har ikke noe med ”snikislamisering” å gjøre, det har med demokrati og humanisme å gjøre.

Andre vil ha og har ytringsfrihet til å si hva de vil om snikislamiseringsteorikernes menneskefiendtlige og ondskapsfulle budskap. Og vi avgjør selv hva vi sier og hvordan vi sier det. Disse teoretikerne får være fornøyd med at store deler av pressen til stadighet løper etter dem for å intervjue dem og tilby dem spalteplass.

Det virker som lederen for den ekstreme bevegelsen NDL tror at andre slipper unna med aktiviteter de selv vil ha monopol på, som ”vold, trusler, samfunnsopprør eller annen usmakelig oppførsel”. Det er nettopp slike aktiviteter vår tids høyreekstreme aktivistmiljøer er kjent for.

Neida, ytringsfrihet har ikke noe for seg – sensur er tingen, unntatt når man selv skal spre hets og hat.

Foss, Per-Kristian

Tidligere nestleder i Høyre

Foss mener Fremskrittspartiets innvandringspolitikk og gruppetenkning har medført at byvelgere har forlatt dem.

I Oslo styrer Høyre sammen med Fremskrittspartiet, som er en av kommunevalgets tapere. Per-Kristian Foss mener en av årsakene til at Frp går tilbake, er partiets integreringspolitikk.

”Frp har feilvurdet folk i byene, ved at de har snakket om grupper, om oss og dem. Men folk som bor i byer som Oslo og Drammen ser ikke bare problemer med folk med annen kulturell bakgrunn. De har venner og skolekamerater med flerkulturell bakgrunn. Det nytter ikke å sette folk i grupper. Svartmaling og integreringspolitikken til Frp er bomskudd, og det er en av årsakene til at Frp nå går tilbake”.

Grung, Anne Hege

Doktorgradstipendiat

Høyreekstremisme og kristendom - hva er koblingene?

Vi lar Kristian Kahrs føre ordet:

Farlig venstreideologisk teologi

Det er stor grunn til å være skeptisk til teologien Anne Hege Grung står for, og som så mange venstreorienterte teologer i Den norske kirke med bakgrunn fra Teologisk Fakultet, har hun en totalt urealistisk forestilling om forbindelsen mellom høyreekstremisme og kristen tro.

Leserne bør også være oppmerksom på at teologien er farget av at hun er tilknyttet de liberale, mange vil si ultraliberale miljøene i Studentforbundet og Kirkens Bymisjon. Hvis vi ser på hennes doktorgradprosjekt, Kvinner, erfaringer og hellige tekster. En feministisk kristen-muslimsk hermeneutisk analyse, er dette en stereotypi på det feministiske akademiske miljøet blant teologer. Dette er delen av Den norske kirke som er mer opptatt av å ha en, raus, åpen og tolerant dialog med islam og andre kvinneundertrykkende ideologier enn å forkynne det radikale evangeliet om Jesu frelse for menneskers synd.

Språket i dette innlegget er meget ladet når hun starter sitt innlegg med å si at Anders Behring Breivik er medlem av Den norske kirke. Deretter prøver hun å advare mot høyreekstrem tankegang i teologien. Les bare hva slags samlebegreper hun definerer innen det hun kaller høyreekstrem, kristen ideologi: Antisemittisme, hat mot muslimer eller annen rasistisk ideologi, hat mot feminisme og kamp mot likestilling.

Grung glemmer her at antisemittisme mye mer utbredt i muslimske miljø enn i kristne miljø, og hun er meget lemfeldig med ordet hat. Her er det verdt å minne Grung om at islamkritikk ikke er det samme som hat mot muslimer. Jeg forventer mer av en seriøs akademiker enn å strø hat-karakteristikker rundt seg.

Hagen, Aksel

SV-politiker fra Oppland

NRK leverte «en nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending» i dagene etter terrorangrepet 22. juli 2011, mener SV-politiker Aksel Hagen som mener dette er et angrep på det flerkulturelle Norge. «Mange av de som er rammet er ikke kristne, men tilhører andre religioner og livssyn. Hvorfor er det urimelig at også disse kunne på NRK møte noen av ‘sine’, ikke for å fortrenge de kristne stemmene, men som et tillegg.»

«Statskanalen vår, NRK, gjør en formidabel innsats, med ett unntak: Når vi opplever det mest motbydelige angrepet på det flerkulturelle Norge, leverer NRK ei nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending. Trist at vi ikke har kommet lenger. Ryggmargrefleksen til den etnisk norske majoriteten er fortsatt monokulturell»

”Ta godt planlagte NRK-sendte 17. mai sendinger for eksempel. Her er de flinke. Flere kulturer og religioner slipper naturlig inn. Når det er krise derimot ringer vi rett til statskirken og ingen andre. Vi bestod ikke den flerkulturelle testen”.

Det kan være – men hvor mye tar muslimene hensyn til de kristne ved terror i muslimske land? Burde ikke hjemmepsykiatrien ta en titt på våre SV-politikere?

Halvorsen, Kristin
SV-leder og kunnskapsminister

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.

Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.

«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».

Kristin Halvorsen har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hennes gate.

Hareide, Knut Arild (KrF. Partileder)

I en nylig gjennomført undersøkelse mener fire av ti nordmenn at innvandring er en trussel mot egenarten til nordmenn. KrFs leder mener det er viktig å se på fakta.

”Vi må få inn kunnskap og fakta inn i innvandringsdebatten. Det dannes et inntrykk av at vi blir oversvømt av muslimer, men fakta er at 60 prosent av alle innvandrere som kommer til Norge har kristen bakgrunn. Vi må også akseptere et mangfold i det perifere”.

Holmås, Heiki

SVs innvandringspolitiske talsperson

Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid.

Norge har mye å lære av de andre europeiske landene når det gjelder å finne en løsning på den uholdbare situasjonen for lengeværende papirløse. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004.

SV mener det nå er på tide at Norge får en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for regulerings-programmer. Det er med andre ord særnorsk å ikke finne en løsning for papirløse immigranter.

Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. Det gjelder særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold.

Hva med å sørge for at de ikke kommer inn i landet overhode – samt vise politiet hvor de kastet papirene sine.

Huitfeldt, Anniken

Kulturminister (AP)

I oktober 2011 uttaler hun følgende:

Vi kommer til å være helt kompromissløse i forsvaret av det flerkulturelle Norge.

Johansen, Dag Otter

Utviklingsredaktør i Budstikka

”Budstikka kommer fortløpende til å slette innlegg i denne viktige diskusjonen som er av ren innvandringsfiendtlig karakter”

Jada – Budstikka faller inn i mønsteret for norske aviser: Ingen ytringsfrihet for dem som er i mot innvandring – her skal det sensureres!

Johansen, Ivar

Bystyremedlem i Oslo

Verdig behandling av papirløse migranter - privat forslag fra Oslo bystyres medlemmer Ivar Johansen og Marianne Borgen:

1.Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.

2.Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

3.Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass

Langbach, Tor

Administrativ sjef for norske domstoler

Direktør ved Domstoladministrasjonen Tor Langbach åpner for å la shariadomstoler få en formell plass i norsk rettsvesen og vil gi muslimske konflitråd makt og offisiell status i Norge:

”Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt. Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om”.

Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler: ”Det ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er”

Har Langbach den vurderingsevne og de mentale evner som er nødvendig for å lede Domstoladministrasjonen?

Leirvik, Oddbjørn

Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Bortsett frå det, er eg samd med Amås i at vi godt kan bli mindre sensitive alle saman, og at alle forsøk på å verne religionen mot kritikk (i FN eller andre stader) må møtast med fast, liberal motstand. Men det finst meir anstendige måtar å føre denne striden på enn med generaliserande karakteristikkar av islam og islamhets. Eg skuldar på ingen måte Amås for det siste, men undrar meg over at han ikkje innreflekterer også dette aspektet ved karikaturstriden.

Leirvik holder på å skrive en ny bok om kristen-muslimsk dialog - et tema som også er sentralt i hans bidrag til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet.

Enda en venstreekstremist fra UIO – er de verdt lønnen?

Log, Rita

Flekkefjord SV

Ellers viser undersøkelser at innvandere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen.

For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.

Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?

Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord

Lysbakken, Audun
Nestleder i SV og barne-, likestillings og inkluderingsminister

Audun Lysbakken har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hans gate.

Midttømme, Ingeborg

Møre-biskop

Fredag ettermiddag forlot det afghanske konvertittparet Karimian/Bolanda Norge. ”Vi rømmer fra Norge” sier Ali Karimian. ”UDI og Une tror ikke på oss. De tror ikke på vår tro. Vi kom til Norge for å være i et fritt, kristent land. Vi ville gå i kirken og be i frihet. Vi ville være med andre kristne. Men UDI og Une sier at vi er løgnere og at vi har blitt døpt bare for å få norsk pass. De har ikke gitt meg anledning til å møte Utlendingsnemnda ansikt til ansikt. Hvis de mente jeg løy, kunne de stilt meg tusen spørsmål om min tro, om protestantisme, lutherdom, katolisisme, ortodoks kristendom og Martin Luther. Men de lar meg ikke snakke.

”Dette er trist. Det går bare ikke an. Dette er menneskerettighetsbrudd”, sier biskop Ingeborg Midttømme. Hun kjenner ikke ekteparet, men er opprørt over å ha lest at ekteparet to ganger fikk avslag i Une av nemndleder alene uten å få anledning til å legge frem sin sak for full nemnd.” Hvis ekteparet har konvertert, er det menneskerettighetsbrudd å avslå søknaden. Da har de krav på beskyttelse”

Midttømme mener at Une ikke har gjort noen juridisk saksbehandlingsfeil ved at en nemndleder alene har avgjort saken. ”Selv om beslutningen er etter lovens bokstav, er den ikke etter lovens ånd. Vi skal beskytte de svake”.

Midttømme har selv vært nemndmedlem i Une i fire år før hun ble biskop. Hun kritiserte i vår saksbehandlingen i Une og tok til orde for å opprette et menneskerettighetsombud. «Jeg følte jeg skrev ut en dødsdom», sa hun om en sak hun var med å behandle som nemndmedlem.

Ekteparet hadde utreisedato 26. august og fikk i Unes siste avslag i september melding om at de oppholdt seg ulovlig i landet. I et brev datert 20. september informerer UDI dem om at de ikke lenger har krav på økonomiske ytelser i mottaket.

Så de såkalte kristne norske biskoper syns ikke norsk lov er noe å rette seg etter – nå er det deres definisjon av lovens ånd som gjelder.

Miljeteig, Oddny (SV)

SVs gruppeleder i Bergen bystyre og leder for komité for
Helse og sosial.

15 personer fra Iran, Kurdistan og Afghanistan har søkt tilflukt i Johanneskirken i Bergen. Asylsøkerne nekter å spise, som en protest mot myndighetenes behandling av papirløse flyktninger i Norge. De 15 asylsøkerne har alle fått avslag på asylsøknadene sine, men mener det er farlig for dem å returnere til hjemlandene.

”De er redde for å bli sendt til tortur og død”, sier Oddny Miljeteig (SV) om asylantene i Johanneskirken. Sammen med Tina Åsgård i SV, leverte Miljeteig tirsdag en interpellasjon til bystyremøtet førstkommende mandag.Der oppfordrer de Bergen bystyre til å be nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i de papirløses situasjon, blant annet ved å sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være papirløse.

De to SV-politikerne har også sendt et privat forslag til bystyret, der de ber om en verdig behandling av de papirløse. Forslaget går ut på at bystyret skal be regjeringen legge til rette for at papirløse asylsøkere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.” Vi ber også byrådet om å se om det er mulig å finne lokale løsninger”, skriver de i forslaget.

Miljeteig og Åsgård krever også at byrådet sørger for at de papirløse i Bergen mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

Munksgaard, Kristen

Redaktør i avisen Agder

Ellers viser undersøkelser at innvandere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.

Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?

Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord.

Myklebust, Harald

Sitter for KrF i Bergen Bystyre

Det ble tårer og applaus da KrF sikret flertall for krav om papirløses rettigheter i Bergen bystyre i oktober 2011. ”Vi er prinsipielt imot at denne type saker skal behandles av bystyret. Men dette handler om de svakeste av de svake i samfunnet. Vi er glade for at SV i Bergen ser at regjeringen må våkne i dette spørsmålet. Derfor har vi etter en lang debatt avgjort at vi vil støtte forslaget” sa Myklebust.

Bakgrunnen for interpellasjonen er de 15 asylsøkerne som sitter i kirkeasyl i Johanneskirken. SV ba bystyret om å sende en anmodning til regjeringen om å sikre at de asylsøkerne som har fått endelig avslag på sine søknader, skal få lov til å arbeide og tjene penger lovlig så lenge de er i landet.

Olsø, Rune

Leder i Trondheim Arbeiderparti

Arbeiderpartiet i Trondheim ber regjeringen endre innvandringspolitikken når det gjelder papirløse innvandrere. For flertallet i bystyret gikk torsdag kveld inn for at de papirløse skal få arbeidstillatelse i Trondheim fram til de blir sendt ut av landet. Dermed sender de et sterkt signal til regjeringen om å endre den nasjonale innvandringspolitikken. ”Vi ønsker å sende et signal til regjeringen og til høyresiden i norsk politikk om at man må tenke seg om en gang til” sier leder Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti

Han mener at de papirløse innvandrerne må ha muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet i påvente av å bli sendt ut av landet. De papirløse innvandrerne er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer.”Det må være slik at folk som er papirløst i Trondheim, har jobb, betaler skatt og kan klare seg selv til de blir sendt ut av Norge. Det handler om menneskeverd, men det handler også om at de skal delta og bidra til fellesskapet”

Ottersen, Ole Petter

Rektor ved Universitetet i Oslo

UiO har hatt en lang rekke arrangementer i år, knyttet til 200-årsjubileet. Et av dem var vårens idéfestival om mangfold. Og mangfold vil også være et tema som rektor skal ta opp under dagens åpningsseremoni.

”Vi ønsker å synliggjøre for studentene, enda tydeligere enn før, de positive sidene med mangfold. Universitetene har en tusen år lang historie, der de har brakt verden videre gjennom brytning mellom meninger og mellom kulturer”.

Er det noe rart at de ansatte ved universitetene ikke lenger er forskere og lærere, men multikulturelle, venstreekstreme aktivister?

Partapuoli, Kari Helene

Leder i Antirasistisk Senter

Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?

Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.

Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.

Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.

Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.

Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.

Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.

Pedersen, Eskil

AUF-leder

I de tre ukene som har gått siden terrorangrepet har han klart å følge med på ordskiftet. Blant annet utspillene fra lokale Frp-politikere som legger skylden for terroren på Arbeiderpartiet.
”Det var vondt å lese det. Jeg tror jeg har nesten hele det norske folk med meg når jeg sier at det faller på sin egen urimelighet. Jeg har ikke lyst til å si mer rundt hva jeg føler om det. Nå har folk muligheten til ikke bare å mene ting, men de kan stemme deretter”.

Ifølge AUF-lederen vil nettopp kampen for et flerkulturelt Norge være det aller viktigste i tiden fremover. ” Kampen for det flerkulturelle samfunnet blir AUFs prosjekt. Det er det vi må stå rakrygget og kjempe for, og vi har fått en forferdelig påminnelse om hvorfor det er viktig”.

Pedersen mener noen krefter bidrar til en skinndebatt når det presenteres som om man har et valg om man skal ha et flerkulturelt Norge eller ikke. ”Vi har det allerede. Det er ikke noe parti i Norge som kan avskaffe det flerkulturelle samfunnet. Det er der for evig. Det at noen prøver å lage dette til en debatt om at det er et valg om det, må vi bort fra”.

Pedersen, Helga

Arbeiderpartiets nestleder og parlamentariske leder

Aps Helga Pedersen slår ring rundt det flerkulturelle Norge, og mener arbeid er selve resepten for en vellykket integrering.

”Det er veldig viktig å holde fast på at vi skal ha et flerkulturelt samfunn i Norge, og vi har faktisk ikke noe alternativ. Vi har vært flerkulturelle lenge, og vi kan ikke velge oss bort fra det. Men vi må innrette oss slik at de som kommer til Norge fra andre land får anledning til å delta og bidra i det norske samfunnet. Det at folk har en jobb er helt sentralt for at vi skal lykkes. Vi har en innvandrerbefolkning som er med på å bygge landet.

Det politiske flertallet har uansett vært, og er fortsatt enig i hovedtrekkene i innvandrings- og integreringspolitikken. Dette handler om at vi skal ha en regulert innvandring til Norge, der vi tar høyde for at vi faktisk trenger arbeidskraft til mange ulike oppgaver i det norske samfunnet. Vi skal ivareta våre både moralske og internasjonale forpliktelser når det gjelder mennesker som har et beskyttelsesbehov. Vi trenger innvandrerne fordi vi trenger arbeidskraft. Vi trenger også impulser utenfra. Innvandrerne representerer både tankekraft og arbeidskraft som vi trenger”.

Paasche, Erlend

Forsker ved institutt for fredsforskning (prio)

Forsker og forsker fru Blom – venstreekstrem aktivist er vel en bedre betegnelse.

Ranum, Merethe Baustad

Kommunalråd for Høyre i Trondheim

Å la irregulære flyktninger få arbeidstillatelse er det samfunnsøkonomisk mest fornuftige. Men aller viktigst: Det er det mest humane.

I den senere tid har det vært en del debatt om såkalte papirløse (irregulære) flyktninger og deres situasjon. Særlig har diskusjonen vært knyttet til hvorvidt denne gruppen skal få anledning til å arbeide mens de oppholder seg i Norge, noe de ikke har anledning til i dag.

Jeg er glad for at jeg var en av dem som stemte for å la irregulære flyktninger få arbeidstillatelse.

Røsland, Stian Berger

Byrådsleder i Oslo

En viktig utfordring er å motvirke en utvikling hvor ulike kulturer og befolkningsgrupper lever i parallelle samfunn uten særlig kontakt. Derfor må vi bidra til å etablere flere kontaktpunkter og mer interaksjon på tvers av ulike grupper, religioner, generasjoner, miljøer og kulturer. Det er viktig at vi evner å ivareta dette mangfoldet, løfte det frem og synliggjøre dets positive sider og de mulighetene som ligger i det.

Skolen er vårt viktigste verktøy for å gjøre barn og unge godt rustet som voksne til å klare seg selv i arbeid og sin egen hverdag. Språkopplæring må stå sentralt i barnehage og skole. Viktige tiltak i skolen vil blant annet være å styrke arbeidet med å sikre nødvendige, grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i norsk. Vi må sikre alle barn tilbud om plass i barnehage med språkopplæring før skolestart. Høy kompetanse blant ansatte i disse sektorene med hensyn til språktiltak og flerkulturell pedagogikk, vil være meget viktig, både nå og i tiden fremover. For å kunne klare seg i Norge er språket avgjørende, det er derfor vi satser så sterkt på dette i Osloskolen.

Solberg, Erna

Leder for partiet Høyre

Høyre-leder Erna Solberg mener muslimer blir hetset på samme måte som jødene ble det på 30-tallet. Hun ber nordmenn ta et oppgjør med hverdagsrasismen: ”Måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig”.Men hun understreker at muslimer i dag ikke får den samme brutale behandlingen som jødene fikk, men mener likevel at den ekstreme hetsen av muslimer har klare likhetstrekk med jødehatet.

Hun innrømmer at hun har hatt mye kontakt med minoritetsungdom som er født og oppvokst i Norge.

Stang, Fabian

Ordfører i Oslo

Fabian Stang gjør det klart at Groruddalen er et fint sted å bo, og at han ikke liker debatten om Groruddalen. Stang ønsker at det skal jobbes med utfordringene og det positive skal trekkes frem. Fakta er at etniske nordmenn er på vei bort, og flere steder er det knapt nok barn som er etnisk norske og flere skoler har en stor andel med elever med elendige lese- og skriveferdigheter, men det er kanskje ikke et problem bare multikulturen kan få blomstre?

Ordfører Fabian Stang har også forståelse for etniske nordmenn som føler seg fremmede i sitt eget nærmiljø. Men det er ikke disse han besøker. Det er Det Nye Norge som får oppmerksomhet og blir presentert som en idyll. Hva med den opprinnelige befolkningen som føler at tilværelsen er så vanskelig at de gir opp og flykter vekk?

Stang skjønner at det er vanskelig for mange å oppleve at nærmiljøet går fra kun å ha etnisk norske beboere til å bli en smeltedigel av hele verden: ”Jeg har full respekt for dem som føler seg fremmedgjort i eget nærmiljø, men vi kan ikke løse det med å tvangsflytte folk. Vi må ha en god skole, alle må lære seg norsk og integreres”.

Stavrum, Kjersti Løken

Redaktør i Aftenposten

Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning, skriver Kjersti Løken Stavrum om Oslo Maraton. En spisset påstand: Deltagerne ser like ut. Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning. Alle er ikke med.

Men i fraværet av folk flest ligger også problemet: Aktiv konkurransetrening slik den omtales og presenteres i mediene, er ikke et allemanns-fenomen.

Birken er et annet eksempel på hvor lett man kan tro at hele nasjonen er i bevegelse. Her står det om sekunder for å få deltagerplass. Men så viser det seg at pakistanere flest faktisk ikke sykler i det hele tatt. Det glemte Veivesenet helt å tenke på da de laget en beskrivelse av hvem som sykler i Oslo: Oslosyklisten er oss alle (¿) Syklistene fordeler seg over alle aldersgrupper, begge kjønn, er jevnt fordelt, og vi sykler på alle typer sykler.

Og hva så - det er vel trangt nok i Oslo, hadde det ikke vært bedre for alle parter om pakistanerne dro hjem?

Steen, Rune Berglund

Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter

Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?

Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.

Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.

Stoltenberg, Jens

Statsminister

Samtidig skal det politiske miljøet – over alle partigrenser – ha ros for å ha skjønt at terroraksjonen er et angrep på et samlet politisk miljø og Norge som nasjon. Ingen har falt i fellen og slått politisk mynt på terrorangrepet. Ingen har gått i fellen og begynt politiske diskusjoner som rammer eksempelvis innvandrergruppene.

Dette viser at Stoltenberg ikke vil ta inn over seg at terroren var et angrep på Arbeiderpartiet – ikke Norge – for den politikken partiet fører med hensyn på innvandringen til landet og islamiseringen av det samme landet. Dette til tross for at over halvparten av befolkningen er i mot at landet fører en slik politikk. Dessuten – ingen har vel utnyttet terrorhandlingen til egen fordel mer enn Stoltenberg og hans regjering.

Thomassen, Turid

Turid Thomassen er leder i partiet Rødt og kommunestyrerepresentant på Lillehammer.

Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.»

De innvandringskritiske stemmene dominerer innvandringsdebatten. De har sluppet til med nesten hva det skulle være – tilnærmet uimotsagt. Her må også venstresiden ta selvkritikk. Vi har vært for unnvikende. En del har nok tenkt at det ikke nytter å ta opp kampen mot den gjentatte muslimhetsen og det monomane islamfokuset i mediene.

De siste årene har fremmedfrykten stått i veien for en virkelighetsorientert og nødvendig inkluderingsdebatt. Nå øyner vi muligheten for en reell debatt om inkludering, uten ensidig fokus på islam og hijab. Forhåpentligvis klarer vi å skape en debatt om arbeid, utdanning og utjevning av økende forskjeller – forhold som er langt mindre sensasjonelle, men desto viktigere for vellykket inkludering.

Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.

Tveit, Hans-Carl

Sitter for V i Bergen Bystyre

Oddny Miljeteig (SV) klarte ikke å holde tårene tilbake da Harald Myklebust (KrF) gikk på talerstolen og fortalte at partiet støttet hennes interpellasjon om papirløse asylsøkeres rettigheter i oktober 2011.

”De 15 som sitter i kirkeasyl har gitt tusenvis av papirløse et ansikt. Det er det denne saken handler om”, sa Hans-Carl Tveit (V).

Øian, Hogne

Norsk Institutt for Naturforskning

Høyreradikale fiendebilder

De høyreradikale innvandringsmotstanderne hevder til stadighet at deres ytringer enten blir forsøkt taushetsbelagt eller gjort til gjenstand for en såkalt demonisering. I beste fall er dette uttrykk for en betydelig overdrivelse. Skulle det være noe riktig i påstandene, har det lite å gjøre med at kritikk av den rådende innvandringspolitikken ikke aksepteres. Snarere dreier det seg om reaksjoner på at innvandringsmotstanderes utsagn og synspunkter ofte bidrar til å skape et fiendebilde av innvandrere i sin alminnelighet og muslimer i særdeleshet.

De høyreradikale innvandringsmotstanderne har en tendens til å redusere innvandrere til marionetter for det som oppfattes å være deres kulturelle og religiøse bakgrunn.
Dessverre er det mye som taler for at dette er representativt for store deler av den høyreradikale innvandringsmotstanden. Bruken av brede generaliseringer, samt essensialiseringen av kultur og religion, skaper et bilde av ikke-vestlige innvandrere og muslimer som grunnleggende annerledes en «oss» nordmenn. Etter min oppfatning tar. Det er i første rekke de høyreradikales enøyde og lite sannferdige agitasjon som forhindrer rasjonell meningsutveksling om temaer som angår innvandring og flerkulturalitet.